| dc.description.abstract | Bakgrunn: Ungdomstiden er en sårbar tid for mange. Kanskje blir den ekstra utfordrende dersom man opplever kronisk sykdom? Diabetes type 1 er et eksempel på dette. Ungdom diagnostisert med diabetes type 1 viser seg å ha økt risiko for spiseforstyrrelser. Som sykepleier er dette fenomenet viktig å være bevisst på. Sykepleiers rolle er å veilede, informere og bidra til helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid.
Hensikt: Belyse hvordan sykepleier, på best mulig måte, kan forebygge spiseforstyrrelser hos unge pasienter med diabetes type 1. Målet med oppgaven er å bevisstgjøre sykepleiere på fenomenet i fremtiden, slik at pasientene kan utredes tidlig.
Metode: Litteraturstudie basert på 8 utvalgte forskningsartikler funnet gjennom systematiske søk.
Resultat: Funn i studien viser at motivasjon og mestring er essensielt for at ungdommen skal ta eierskap over egen sykdom. I tillegg belyser resultatene sykepleiers rolle i veiledning og kartlegging. Kartlegging og behandling bør gjøres i samråd med foreldrene. Samfunnet og nærmiljø har stor påvirkning på ungdom. En andel sykepleiere synes det er risikabelt å snakke med denne pasientgruppen om spiseforstyrrelser. Til tross for dette kan ikke sykepleier stå alene i behandlingen av denne pasientgruppen.
Konklusjon: Sykepleier på barneavdeling, i møte med unge diabetikere, må alltid være oppmerksomme på symptomer på spiseforstyrrelser. I møte med denne pasientgruppen er det viktig å etablere en god og trygg relasjon. Det er nødvendig å vektlegge individualitet, da alle har ulike behov og ønsker. Ungdom er i en fase av livet hvor de skal lære å kjenne seg selv. Som sykepleier er det viktig å validere selvstendighet og egne mål. Foreldre anses som en avgjørende ressurs, og bør derfor inkluderes i både behandling og kartlegging. | |
