Ivaretakelse av barn som pårørende - Hvordan oppleves det for sykepleiere?

Abstract

Bakgrunn: Helsepersonelloven § 10a skal sikre at barn som pårørende får tilstrekkelig oppfølging, støtte og informasjon. Likevel viser forskning at disse barna ofte blir nedprioritert og glemt, og ikke får oppfølgingen de har krav på og behov for. Sykepleiere har en viktig rolle når det kommer til å hjelpe disse barna med å bearbeide følelser og opplevelser som følge av foreldrenes sykdom. Hensikt: Hensikten med denne litteraturstudien er å belyse hvordan sykepleiere opplever å ivareta barn som pårørende, og hvilke egenskaper sykepleiere erfarer at det er sentralt å benytte seg av for å skape tillitsforhold til disse barna. Metode: En systematisk litteraturstudie som er basert på syv utvalgte forskningsartikler. Resultat: Usikkerhet og frykt i møtet med barn som pårørende var gjennomgående for samtlige sykepleiere i forskningen. Videre kom det frem at sykepleierne manglet kompetanse, tydelige rammer og at de savnet frigjøring av tid fra ledelsens side. Hvert barn har ulikt behov for omsorg, oppfølging og informasjon. Konklusjon: For å sikre at sykepleie gitt til barn som pårørende oppfyller de faglige kravene til kvalitet, trenger sykepleierne frigjøring av tid, økt kompetanse og tydeligere retningslinjer. For å kunne skape tillit og trygghet til barn som pårørende må sykepleieren lytte til barnets behov, og vise omsorg og empati. Videre er tilpasset informasjon og kommunikasjon sentralt i ivaretakelsen av barna.

Introduction: The Health Personnel Act § 10a is there to ensure that children as next of kin gets the follow-up, support and information they need. Despite the current legislation, research shows that the children often are forgotten, and that they don’t get the follow-up they are entitled to. Nurses has an important role when it comes to helping the children as next of kin with processing the feelings they can get as a result of the parents´illness. Purpose: The aim of the study was to illuminate how nurses perceive their role in caring for children as next of kin. The study also wants to investigate which qualities nurses experience is needed to create a relationship with the children that is based on trust. Method: A literature study that is based on seven chosen research articles. Results: A feeling of uncertainty and fear in the meeting with children as next of kin were common to all the nurses in the studies. Furthermore, it emerged that the nurses lacked knowledge, guidelines and time needed in order to take care of the children. Each child has different needs for care, follow-up and information. Conclusion: To ensure that the care given to children as next of kin meets the professional requirements for quality, nurses need more time, increased knowledge and clearer guidelines. In order to ensure that the child feels safe and taken care off, the nurse needs to listen to each child´s needs, and show that they care and have empathy for the child. Adapted information and communication are also important in order to provide care for the child.