Barnevernarbeideres samtale med barn og unge om mistanke for seksuelle overgrep.

Abstract

Samtale med barn og unge om seksuelle overgrep kan være krevende for både barnevernsarbeideren og barnet eller den unge. Denne bacheloroppgaven er en litteraturstudie som setter barnesamtalen og seksuelle overgrep i fokus. Problemstillingen som besvares er «Hvordan kan barnevernsarbeidere gjennomføre barnesamtale om mistanke for seksuelle overgrep?». Metoder innen barnesamtalen, eksempelvis Den Dialogiske Samtalemetode, kan være til hjelp for barnevernsarbeideren slik at barnet skal ha mulighet til å fortelle fritt, noe oppgaven viser. Samtale med barn og unge om seksuelle overgrep krever at barnevernsarbeideren tåler å høre det ubehagelige, samt møte barnet med anerkjennelse. Barnet kan på den måten få hjelp og støtte i opplevelsene sine, skape mening og samtidig beholde verdigheten. Barnevernsarbeidere har behov for kunnskap om hvorfor noen barn og unge ikke forteller om overgrepene eller hvorfor det tar lang tid før de forteller. Dersom barnet eller den unge ikke gis mulighet til å fortelle, kan dette videre gi barnet psykiske plager eller et destruktivt forhold til seksualitet i senere tid. Barnets troverdighet i samtaler om seksuelle overgrep er også noe som blir drøftet i oppgaven hvor kunnskap om barns troverdighet kan ha betydning for hva barnevernsarbeideren fanger opp og tolker. Kunnskap om samtaler med barn og unge er viktig i barnevernsfeltet hvor barnet har en rett til å bli hørt etter flere bestemmelser i både barnevernloven og FNs barnekonvensjon, noe som barnevernsarbeideren må etterstrebe. Å tilegne seg kunnskap om samtaler med barn og unge om seksuelle overgrep kan ha viktig overføringsverdi i samtaler med barn og unge som lever under andre utfordrende situasjoner som mishandling, omsorgssvikt eller vold. En skal møte barnet der det er og ta det barnet sier på alvor. Barnet er eksperten på eget liv og opplevelser, noe som må komme frem i samtalen. Barnevernsarbeideren må være tilgjengelig og etterstrebe at barnets perspektiv kommer frem.

Conversation with children and adolescents about sexual abuse can be demanding for both the child welfare worker and the child. This bachelor theses are about child interview with children and adolescents about suspected of sexual abuse. The following issue is "How can child welfare workers conduct child interviews about suspicion of sexual abuse?". Methods within the child interview, for example DCM, can be helpful so the child will have the opportunity to tell freely. Conversation with children and adolescents about such topics requires that the child welfare worker tolerates hearing the unpleasant, as well as meeting the child with recognition. Child welfare workers need knowledge about why some children and adolescents do not talk about the abuse or why it takes a long time before they tell. If the child or adolescent is not given the opportunity to tell, this can further give the child mental distress or a destructive relationship with their sexuality. The child's credibility in conversations about sexual abuse is also something that is discussed in the theses where knowledge about children's credibility can have an impact on what the child welfare worker captures and interprets. Knowledge of conversations with children and adolescents is important in the field of child welfare, where the child has a right to be heard according to several provisions, which the child welfare worker must strive for. Acquiring knowledge about conversations with children and adolescents about sexual abuse can have important transfer values in conversations with children and adolescents who live in other challenging situations, such as abuse or violence. The child is an expert on their own life that must emerge in the conversation and be taken seriously. The child welfare worker must be available and strive for the child's perspective to emerge.