Tilretteleggelse av tidlig hudkontakt etter fødsel for premature barn ved Sykehuset Levanger

Abstract

Introduksjon: Tidlig hudkontakt rett etter fødsel har positive effekter for både foreldre og nyfødte barn. Dette er en veletablert praksis ved mange neonatalavdelinger i Norge, hvor det ofte tilbys til barn født fra og med svangerskapsuke 32. Retningslinjer for gjennomføring har blitt utarbeidet både nasjonalt og internasjonalt. Frem til nå har ikke dette vært et tilbud rett etter fødsel for premature barn under 35 uker ved Sykehuset Levanger. Dette har tidligere ført til at mødre og barn ble adskilt raskt etter fødsel og at hudkontakt ble etablert først på et senere tidspunkt. Hensikt: Hensikten var å endre prosedyren for mottak av moderat premature barn med GA 32+0 – 34+6 uker, fra å separere barn og foreldre til å etablere hudkontakt innen to timer etter fødsel. Metode: Et kvalitetsforbedringsprosjekt med design som en prospektiv registreringsstudie ble utført. Folkehelseinstituttets modell for kvalitetsforbedring ble brukt som verktøy og kunnskapsgrunnlag. Prosjektet var todelt. Først ble en prosedyre utarbeidet og innført. Deretter ble prosedyren evaluert ved hjelp av et registreringsskjema og et spørreskjema til foreldre. Resultat: Åtte moderat premature barn med GA 32+0 – 34+6 uker og deres foreldre ble inkludert i prosjektet. Syv av totalt åtte barn mottok tidlig hudkontakt innen to timer etter fødsel. To barn mottok tidlig hudkontakt på fødestuen med mor. Fem barn mottok tidlig hudkontakt på nyfødtmedisinsk seksjon hos far/medmor. Av de barna som fikk hudkontakt på nyfødtmedisinsk seksjon ble fire forløst med keisersnitt, og et barn ble født vaginalt. Sistnevnte barn fikk hudkontakt med far/medmor på nyfødtmedisinsk seksjon grunnet mors tilstand. Hos et barn var tidlig hudkontakt etter fødsel ikke aktuelt grunnet manglende sykepleieressurser. Konklusjon: Prosjektet har bidratt til nødvendige lokale tilpasninger og kvalitetssikring av prosedyren. Resultatet viser at tidlig hudkontakt etter fødsel i stor grad lot seg gjennomføre. Derfor er det ønskelig å videreføre prosedyren ved Sykehuset Levanger. Tilstrekkelig bemanning på vakt vil være en forutsetning for gjennomføring.

Nøkkelord: Tidlig hudkontakt etter fødsel. Premature barn. Kvalitetsforbedring.

Introduction: Early skin-to-skin contact immediately after birth has positive effects for both parents and infants. This is a well-established practice at many neonatal wards in Norway, where it is often offered to infants born from 32 weeks of gestational age. Guidelines for implementation have been made both nationally and internationally. Until now, this has not been a procedure immediately after birth for premature infants born under 35 weeks of gestational age at Levanger Hospital. This has previously led to mothers and infants being separated soon after birth and postponed skin-to-skin contact. Purpose: The purpose was to change the procedure after birth for moderately premature infants born between 32+0 – 34+6 gestational weeks, from separating parents and infants to establishing skin-to-skin contact within two hours after birth. Method: A quality improvement project designed as a prospective registration study was carried out. The Norwegian Institute of Public Health’s model for quality improvement was used as a guideline through the process. The project was divided into two parts. First, a procedure was developed and implemented. The procedure was then evaluated using a registration form and a parent questionnaire. Result: Eight moderately premature infants born between 32+0 – 34+6 gestational weeks and their parents were included in this project. Seven out of eight infants received early skin-to-skin contact within the first two hours after birth. Two of the infants received early skin-to-skin contact with their mother in the delivery room. Five of the infants received early skin-to-skin contact with their father/co-mother at the neonatal ward. Of the infants who had skin-to-skin contact in the neonatal ward, four were delivered by cesarean section, and one was born vaginally. Due to the mother’s condition, the latter infant had skin-to-skin contact with its father/co-mother in the neonatal ward. Facilitation of early skin-to-skin contact was not possible for one of the infants due to a lack of staff resources. Conclusion: The project has contributed to the necessary local adaptions and quality assurance of the procedure. The results show that early skin-to-skin contact after birth was largely feasible. Therefore, it is desirable to continue with the procedure at Levanger Hospital. However, this will require adequate staffing.

Key words: Early skin-to-skin contact after birth. Premature infants. Quality improvement.