Er mål for fornybar energi bare spill for galleriet? - En casestudie av hva som påvriket utviklinga av fornybar energi i perioden 1999-2015

Abstract

Sammendrag Studiens hensikt er å øke forståelsen av hva som påvirket utviklinga av fornybar energi i perioden 1999 - 2015 i Norge, og hva som avgjør hvorvidt politiske mål nås. Ved hjelp av det teoretiske rammeverket Advocacy Coalition Framework undersøker jeg årsaken bak følgene 3 målsetninger: målet fra 1999 om 3 TWh vindkraft innen 2010, målet fra 2006 om 30 TWh økt fornybar kraftproduksjon og effektivisering innen 2016, og målet fra 2009 om 26,4 TWh ny fornybar kraft i Norge og Sverige innen 2020. Jeg undersøker også årsaken bak periodens viktigste virkemidler; Enova og sertifikatordningen. I studien finner jeg at mange faktorer påvirker utviklinga av fornybar energi, og at flere av disse spiller inn på hvorvidt mål nås. Samtidig slår jeg fast at regjeringsskifter, politisk press, fragmentering og strukturforskjeller har størst betydning, da disse påvirker det jeg identifiserer som fornybarpolitikkens interessekamp. Denne spiller seg ut i maktsjiktet mellom fire grupperinger, der samtlige aktører søker å realisere deres verdier og interesser. Her tilrettelegger særlig strukturelle forskjeller og fragmentering for at gruppa jeg har kalt samfunnsøkonomer, har størst evne til å påvirke politikken. Dette har ført til at utviklinga av fornybar energi i stor grad styres etter prinsippet om kostnadseffektivitet, da det er dette gruppa ønsker å organisere energisektoren etter. Prinsippet har til gjengjeld gjort at vindkraft i liten grad realiseres i Norge, og at mål som inkluderer denne teknologien blir symbolpolitikk. Samlet sett argumenterer jeg for at studiens funn illustrerer at teknologiers kostnadseffektivitet også bør inkludere en finansiell verdi for hvilken klimaeffekt de har, da det vil tilrettelegge for realisering av nullutslippssamfunnet.