Assessing the views of rural people on the impact of illegal mining on their ecological resources

Abstract

Ghana har gjennom årene opplevd en boom i galamsey med overdreven skade på de økologiske ressursene som skogen, jordbruksland og vannmasser. Galamsey i Ghana er for tiden som en storstilt gruvedrift, på grunn av bruken av tungt og sofistikert utstyr og maskiner utført uten lisenser. Regjeringen i Ghana har gjennom årene resultert i å forby galamsey for å beskytte miljøet og ressursene mot ytterligere ødeleggelse. Den økonomiske karakteren til galamsey, som fungerer som et levebrødsalternativ og sysselsettingssenter for millioner av ghanesere, hovedsakelig på landsbygda, gjør det vanskelig å kontrollere. Kampen mot galamsey i Ghana har vært veldig vanskelig og komplisert på grunn av maktinnblanding fra politikere, høvdinger, myndighetspersoner og andre mektige individer i samfunnet. Den ujevne fordelingen av gruvelisenser mellom de rike og de fattige lokalbefolkningen, der de rike og mektige får lisenser til å utvinne mens de fattige er låst i byråkratiske prosesser, har vært en kilde til konflikt i galamsey-samfunnene. Studien ble utført i Bekwai kommunale forsamling i Ashanti-regionen i Ghana. Et semistrukturert spørreskjema med tre (3) seksjoner ble fylt ut av tjuefem (25) respondenter bestående av bønder, galamsey-arbeidere og markedskvinner. Ved å bruke 5-punkts Likert-skalaen, ble respondentene bedt om å velge enighetsnivå med utsagn om virkningen av galamsey på deres økologiske ressurser og levebrød. Respondentene ga uttrykk for sine synspunkter og meninger gjennom oppfølgingsintervjuer. Studien avdekket at galamsey og dens aktiviteter har negativt påvirket deres skog, landbruk og vannforekomster. Den avslørte også at flertallet av bygdefolket ikke er enige i regjeringens beslutning om å forby galamsey til tross for den negative innvirkningen på ressursene. Ved å bruke miljøkonfliktteorien så studien på de ulike årsakene til konflikter og hvordan folks erfaringer og syn på galamsey fører til konflikter i samfunnet. Mangelen på tillit mellom folket og regjeringen, maktforhold, ineffektiv kommunikasjon og marginalisering av bygdefolket i beslutningstaking ble funnet å være noen av årsakene til konflikter i studiemiljøet. Studien anbefalte regjeringen å utdanne og ha en dialog med folk på landsbygda for å forstå deres syn på Galamsey, og å skape alternative levebrødsalternativer med folks anbefalinger, avpolitisere spørsmål om Galamsey og gjøre lisenser lett tilgjengelige for de lokale Galamsey-gruvearbeiderne.

Ghana has over the years experienced a boom in galamsey with excessive damage to the ecological resources such as the forest, agricultural land and water bodies. Galamsey in Ghana currently is like a large-scale mining operation, due to the use of heavy and sophisticated equipment and machines conducted without licenses. The Ghana government has over the years resulted in banning galamsey in order to protect the environment and the resources from further destruction. However, the economic nature of galamsey, serving as a livelihood option and employment hub for millions of Ghanaians mostly in the rural areas, makes it difficult to control. The fight against galamsey in Ghana has been a very difficult and complicated one due to the interference of power from politicians, Chiefs, government officials, and other powerful individuals in the society. The uneven distribution of mining licenses between the rich and the poor local people, where the rich and powerful are granted licenses to mine whereas the poor are locked in bureaucratic processes, has been a source of conflict in galamsey communities. The study was conducted in the Bekwai Municipal Assembly in the Ashanti Region of Ghana. A semi- structured questionnaire with three (3) sections was filled by Twenty five (25) respondents made of farmers, galamsey workers and market women. Using the 5-point Likert scale, respondents were made to select their level of agreement with statements about the impact of galamsey on their ecological resources and livelihood. Respondents expressed their views and opinions through follow up interviews. The study revealed that galamsey and its activities have negatively impacted their forest, agriculture and water bodies. It also revealed that the majority of the rural people do not agree with the government’s decision to ban galamsey despite the negative impact on the resources. Using the environmental conflict theory, the study looked at the various causes of conflicts and how the people’s experiences and views about galamsey lead to conflicts in the community. The lack of trust between the people and the government, power relations, ineffective communication, and marginalization of the rural people in decision making was found to be some of the causes of conflicts in the study community. The study recommended the government to educate and have a dialogue with rural people in order to understand their views about galamsey, and to create alternative livelihood options with the recommendations of the people, depoliticize issues of galamsey and make licenses easily accessible to the local galamsey miners.