Initial changes in cardiac troponins after resistance training in healthy volunteers

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn: Hjertespesifikke troponiner (cTn) er biomarkører for hjertemuskelskader og øker etter hard fysisk aktivitet og utholdenhetstrening, selv blant friske individer. Få studier har undersøkt hvordan konsentrasjonen av cTn utvikles etter styrketrening. Hensikten med denne studien var å studere tidsforløpet til cTn og andre relevante biomarkører, spesifikt kreatinkinase (CK) og kreatinkinase-MB (CK-MB) etter tre akutte styrketreningsøkter med ulik intensitet blant friske individer.

Metode: Trettisyv selvrapporterte friske menn (n=19) og kvinner (n=18) mellom 19-45 år gjennomførte en test av 1-repetisjon maksimum (1RM, n=37), en hypertrofi økt ved 70-80% av 1RM (HYP, n=31) samt en økt med maksimal styrketrening ved 80-90% av 1RM (MST, n=10) med minst 3 ukers mellomrom. Blodprøver ble tatt rett før hver treningsøkt, samt to fire og seks timer etter trening.

Resultater: Statistisk signifikante økninger i cTnT ble observert etter 1RM og HYP økten og var stabilt førhøyet mellom 2-6 timer. Ingen signifikant økning av cTnT etter MST. Statistisk signifikant økning av cTnI ble observert etter HYP økten og var stabilt forhøyet mellom 4-6 timer. Ingen statistisk signifikant økning av cTnI etter 1RM og MST. Kun 1 deltaker demonstrerte konsentrasjoner over den kliniske 99-persentilen for hjertemuskelskade. CK og CK-MB økte signifikant etter alle øktene og indikerte sannsynlig skjelettmuskelskade.

Konklusjon: Små utslipp av cTn kan forekomme etter styrketrening. Tidsforløpet og de lave verdiene samt utviklingen av CK og CK-MB indikerer ingen hjertemuskelskade. Funnene i denne studien har klinisk betydning og bør bli tatt i betraktning i tolkningen av økte konsentrasjoner av cTn i kliniske settinger, siden det er lite sannsynlig at økningen skyldes styrketrening.

Abstract

Background: Cardiac troponins (cTn) are biomarkers of acute myocardial injury and increase after strenuous physical activity and endurance exercise, even in healthy individuals. Studies on resistance training (RT) and the subsequent cTn response are sparse. The purpose of the present study was to determine the initial changes of cTn and other relevant biomarkers, specifically creatine kinase (CK) and creatine kinase-MB (CK-MB) after three acute sessions of RT performed with different intensities in healthy volunteers.

Methods: Thirty-seven self-reported healthy (n=19) and women (n=18) between 19-45 years, performed a 1-repetition maximum test (1RM, n=37), a hypertrophy training session at 70-80% of 1RM (HYP, n=31) and a maximal strength training session at 80-90% of 1RM (MST, n=10) three weeks apart. Blood samples were collected immediately before each session, and two, four and six hours after exercise.

Results: Statistically significant elevations in cTnT ensued after the 1RM and HYP session and were stably elevated between 2-6 hours. Insignificant elevations of cTnT occurred after the MST session. Statistically significant increases in cTnI ensued after the HYP session and were stably elevated between 4-6 hours. Insignificant elevations of cTnI occurred after the 1RM session. No elevation of cTnI occurred after the MST session. Only 1 participant demonstrated cTn above the 99th percentile clinical reference limit. CK, and CK-MB increased significantly after all RT sessions, indicating skeletal muscle injury.

Conclusion: Small elevations of cTn may occur after resistance training. However, the magnitude and time course, and the pattern of CK and CK-MB elevation do not indicate MI. These findings have clinical implications and should be considered when interpreting elevated concentrations of cTn in clinical settings, which are not likely caused by resistance training.