LiDAR mapping of raised shorelines on the Varanger Peninsula, northern Norway, with comparison to on-the-ground fieldwork by Marius Marthinussen, 90 years ago
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3008962Utgivelsesdato
2022Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Institutt for geografi [1131]
Beskrivelse
Full text not available
Sammendrag
SamandragDenne oppgåva er ei geomorfologisk studie basert på LiDAR-data frå Varangerhalvøya, lokalisert i Nord-Noreg. Denne studien tek sikte på å forstå lokale Yngre Dryas og Tapes havnivåendringar basert på kartlegging av landformer skapt av havet, men lokalisert over moderne havnivå. Endringar i tidlegare havnivå vert identifisert gjennom observasjon av landformer skapt for lenge sidan, men som framleis er synlege i moderne natur med fokus på heva strandlinjer og terrassane og klippane som følgjer med. Kunnskap om kor raskt tidlegare havnivå har endra seg, landmassar har stige, og korleis desse prosessane kom saman, kan gje oss ei breiare forståing av korleis slike endringar vil fortsette å kombinere som følgje av framtidige havnivåendringar som resultat av global oppvarming. Slik forståing kan vere avgjerande for førebuing til, demping av, og tilpassing til framtidige stigande havnivå. Høgdedata for heile halvøya vart laga ved bruk av LiDAR, og lasta ned frå nettstaden til Statens Kartverk (Kartverket). Informasjonen vart analysert i GIS-dataprogrammet ArcGIS Pro og med forskjellige verktøy som programmet gjer tilgjengeleg. Bilete og litt tilleggsinformasjon frå feltarbeid utført av rettleiaren min, Chantel Nixon, vil bli brukt i oppgåva. Dataen og analysen av den er brukt til å framheve geomorfologisk informasjon, for eksempel landformer som heva strender, erosjonslinjer, terrassar og vollar. Høgda av landformer som vi kjenner produksjonsdatoen for, kan brukast til å vise korleis det lokale havnivået har endra seg sidan den gong. LiDAR er eit moderne instrument og kartleggingsmetode som veks raskt i popularitet, men som verktøy ved kartlegging av heva strender og andre spesifikke kystlandformer er det ikkje grundig studert endå, og så vidt eg veit er det ikkje gjort noko LiDAR-baserte geomorfologiske studiar i Varanger. Ved å samanlikne resultata mine med studien av postglasiale linjer utført av Marius Marthinussen på 1930-tallet, vil eg sjå på korleis og kor resultata våre er forskjellige, og diskutere moglege årsaker til dette. Ved å undersøke kjelder til potensielle feil i begge studiane våre, kastar eg litt lys over framtida til LiDAR i arbeid som dette. Analysen viser at høgdene av landformer langs kysten funne av Marthinussen og meg nokon gongar stemmer overeins og andre gongar ikkje. Ein kikk på potensielle feilkjelder i båe studiane våre, avslører lite om nøyaktig kor skulda ligg for inkongruensane, og på kva for høgde landformene verkeleg lever. Men LiDAR kan absolutt oppdage, og brukast til å kartlegge, eldgamle kystland-former, og har til og med spesielle styrker som feltarbeid ikkje har. Felt- og fjernmåling verkar mellombels å vere ein god kombinasjon, og eit feltarbeid som dekkjer dei same områda som eg dekkjer her, men som unngår dei nemnde potensielle feila, kan bidra til å stadfeste desse høgdene. Abstract
This thesis is a geomorphological study based on LiDAR data of the Varanger Peninsula, located in northern Norway. This study aims to understand local Younger Dryas and Tapes sea-level changes based on mapping of ocean-made landforms located above modern sea level. Changes in past sea level is identified through observation of landforms created long ago but visible in modern nature with a focus on raised shorelines, and the terraces and slopes that accompany them. Knowledge about rates of past sea-level changes, rise of land masses, and how they combine, can give us wider understanding of how such changes will continue to combine as future sea-levels change in response to global warming. Such understanding might be vital for preparation for, mitigation of, and adaptation to future rising sea levels.Elevation data for the entire peninsula was created by use of LiDAR and was downloaded from the website of the Norwegian Mapping Authority (Kartverket). The data was analysed in the GIS computer program ArcGIS Pro and by different tools the computer program provides. Pictures and some additional information from field work conducted by my supervisor, Chantel Nixon, will be featured throughout. The data and its analysis is used to highlight geomorphological information, such as landforms like raised beaches, coastal erosional lines, terraces, and mounds. The elevation of landforms for which we know the production date, can be used to show how the local sea level has changed since then.LiDAR is a modern instrument and mapping method growing fast in popularity, but its usefulness in mapping raised beaches, and other specific coastal landforms, is not thoroughly studied yet, and, to my knowledge, no LiDAR based geomorphological studies have been done in Varanger. By comparing my results to those of the study of post glacial lines conducted by Marius Marthinussen in the 1930's, I will look at how and where our results differ and discuss the potential reasons why. By investigating sources of potential errors in both our studies, I throw some light on the future of LiDAR in work like this. The analysis shows that the elevations of coastal landforms found by Marthinussen and me sometimes matches and sometimes does not. A look into the sources of potential errors in both our studies, reveal little about exactly where the blame lies for the incongruences, and on what elevation the landforms truly live. But LiDAR can absolutely discover, and be used to map, ancient costal landforms, and even have special strengths that does not apply to field work. Field and remote sensing seems like a good combination, however, and field work covering the same areas as I covered here, but avoiding the mentioned potential errors could help confirm the elevations.