Campus – a place for innovation? Exploring the role of place in innovation processes at NTNU

Abstract

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er midt i et campus-utviklingsprosjekt der målet er å samle det akademiske miljøet som i dag er spredt utover byen til et mer sentralt og samlet område rundt Gløshaugen i Trondheim. Gjennom dette prosjektet ønsker universitetet å skape et bedre miljø for sine kjerneoppgaver, derav en er innovasjon. Derfor utforsker denne oppgaven hvilken rolle sted, nettverk og nærhet spiller i innovasjonsprosesser på NTNU, og den gjør det ved å stille følgende spørsmål: Hvordan skapes nettverk og samarbeid mellom aktører i innovasjonsprosesser på NTNU, både internt og eksternt? Hvordan skaper aktørene sted i disse prosessene? Og hvor viktig er det med nærhet til andre aktører for samarbeid og innovasjon på NTNU?

Oppgaven har et kvalitativt forskningsdesign, og utvikling av data gjordes gjennom intervjuer og tekstanalyse. Intervjuene gjordes med aktører som har vært involvert i innovasjonsprosesser på NTNU som ledet til dannelse av spin-off selskap, samt offentlige tekster om campus prosjektet og NTNU. Mine funn var i) sted spiller en sentral rolle i innovasjonsprosesser på NTNU i form av mennesker, bygninger, finansielle mekanismer, emosjoner, normer, praksiser, lokasjon, makt og verdier, ii) aktører skaper sted gjennom innovasjonsprosessene, og disse praksisene kan være både «in place» og «out of place», iii) datamaterialet viser at det er behov for temporær geografisk nærhet i innovasjonsprosesser, men hverken data eller litteratur tyder på at samlokalisering er et tilstrekkelig middel for å oppnå det.

Jeg argumenterer også for at en flerdimensjonal tilnærming til sted kan øke forståelsen for de ulike elementene som skaper sted, og åpne opp muligheter for å identifisere hvordan disse elementene jobber sammen for å forme den konteksten aktører forholder seg til. Jeg mener dette er en fruktbar analytisk tilnærming som kan bidra til geografiske analyser av universitetsinnovasjoner, og komplementere mer etablerte geografiske konsepter i innovasjonslitteraturen som nettverk og nærhet.

Primærdataen i denne oppgaven har vært begrenset, og jeg bestemte meg for å fokusere på en forholdsvis snever definisjon av innovasjon for å gjøre oppgaven operasjonaliserbar i forhold til tid og omfang. For å få en rikere forståelse av innovasjonsprosesser på NTNU hadde det vært interessant for fremtidige prosjekter å utvikle data om andre innovasjonsprosesser, ikke bare de som leder til spin-offs. Den informasjonen kan være nyttig for fremtidige campusutviklingsprosjekter, spesielt for de som har en ambisjon om å utvikle campus som et sted for innovasjon.

The Norwegian University of Science and Technology (NTNU), is currently working on a campus development project where the aim is to gather its academic environment, moving from geographically scattered areas to one central and unified campus in the center of Trondheim. In doing so the university seeks to create an improved environment for its core tasks, and one of them is innovation. Therefore, this thesis explores the role of place, networks and proximity in innovation processes at NTNU, by asking the following questions: How do actors in innovation processes at NTNU collaborate and connect with other actors inside and outside of NTNU? How do actors at NTNU create place in relation to these processes? And, how important is proximity to other actors for collaboration and innovation at NTNU?

The research design had a qualitative approach and data was generated through interviews and text analysis. Through the narratives of actors who had been involved in innovation processes leading to spin-offs at NTNU, and public texts relating to the campus project and NTNU, I found: i) that place has an essential role in innovation processes at NTNU through its people, built environment, finance, emotions, norms, practices, location, power and values, ii) actors create place through their innovation processes, and these practices are at times seen as being both “in place” and “out of place” on campus, iii) the data supported the need for temporary geographical proximity in innovation processes, but neither the data nor the literature supports co-location as a sufficient mean to achieving this.

I also argue that a multidimensional understanding of place can help us identify the different elements that create a particular place and see how they work together in shaping the context actors operate in. I believe this is a useful analytical approach that can enrich geographical analysis of university innovations, and complement more well-known geographical concepts in that body of research such as networks and proximity. The primary data for this thesis has been limited, and I decided to focus on a narrow definition of innovation in order to manage the scope of work within the framework of this thesis. In order to gain a richer understanding of innovation processes at NTNU, it would be interesting for future projects to generate data on other innovation processes, not only those leading to spin-offs. Such information could prove useful for future campus development work, especially if one has the ambition of developing campus as a place for innovation.