Smart spesialisering som strategi for regional næringsutvikling

Abstract

Innovasjon og næringsutvikling er avgjørende elementer for konkurransekraft og vekst i næringslivet, og har fått en bredere betydning i næringspolitikken. Samtidig har politikken blitt mer avgrenset i romlig forstand, hvor regionene har fått en større rolle i forhold til å utforme sin egen innovasjonspolitikk. Basert på denne tanken har det vokst frem nye ideer for innovasjons- og næringspolitikk fra EU som legger vekt på smart spesialisering, som er basert på at alle regioner har særegne muligheter og forutsetninger for næringsutvikling. Entreprenørielle oppdagelsesprosesser anses som motoren i slike strategier, og innebærer å identifisere og fremme nye næringsområder. Smart spesialisering har derav blitt tatt i bruk i norske regioner, hvorav Nordland var det første fylket til å ta i bruk EU rammeverket. Trøndelag har imidlertid nylig utarbeidet en slik strategi basert på metodikken i smart spesialisering. I dette forskningsprosjektet undersøker jeg dermed hva Trøndelag bør ta i betraktning i sin implementeringen av strategien i eget fylke gjennom entreprenørielle oppdagelsesprosesser. Formålet er å besvare følgende problemstilling:

Hvordan foregår "entreprenørielle oppdagelsesprosesser" i smart spesialisering, og hva bør Trøndelag fylkeskommune ta hensyn til i sin implementering av strategien?

Studiens problemstilling blir besvart ved å bruke en kvalitativ komparativ casestudie, hvor studien ser på erfaringer fra Nordland sin implementering av smart spesialisering, gjennom intervju og dokumentstudie, og den nasjonale veilederen for smart spesialisering som metode for regional næringsutvikling. Studiens funn vil tilpasses den regionale konteksten til Trøndelag og danne grunnlaget for noen anbefalinger tilknyttet implementeringen av strategien i Trøndelag. En empirisk analyse av samlet empiri mot oppgavens teoretiske tilnærminger tilknyttet innovasjon, lokal og regional utvikling samt entreprenørielle oppdagelsesprosesser, bidrar til å svare på oppgavens problemstilling. De empiriske og teoretiske funn viser til at det er flere momenter som Trøndelag fylkeskommune bør tenke på i sin implementering av strategien. Dette innebærer å legge til rette for mer strategisk samarbeid på tvers av ulike aktører i regionen, bygge opp kapasiteten i forskningsmiljøer og i knutepunktene i regionens innovasjonssystem, skape en felles forståelse på tvers av ulike aktører, sørge for å skape involvering- og medvirkningsprosesser som er nedenfra og opp, og arbeide tett sammen med næringslivet for å legge til rette for de riktige prosessene.

Innovation and business development are crucial elements for competitiveness and growth in businesses and have gained a broader significance in business policy. At the same time, the policy has become more limited in the spatial sense, where regions have been given a greater role in shaping their own innovation policy. Based on this, new ideas have emerged for innovation and business policy that emphasize smart specialization, which is based on the fact that all regions have distinctive opportunities and prerequisites for business development. Entrepreneurial discovery processes are considered the engine of such strategies, which involve identifying and promoting new business areas. Smart specialization has thus been implemented in Norwegian regions, of which Nordland was the first region to implement the EU framework. Trøndelag has however recently prepared such a strategy based on the methodology in smart specialization. In this study, I thus examine what Trøndelag should consider in its implementation of the strategy in the region through entrepreneurial discovery processes. The purpose is to answer the following question:

How do “entrepreneurial discovery processes” take place in smart specialization, and what should Trøndelag take into consideration in its implementation of the strategy?

The research question is answered by using a qualitative comparative case study, where the study examines experiences from Nordland’s implementation of smart specialization, through interviews and documents, as well as the national guide for smart specialization as a method for regional development. The study's findings will then be adapted to the regional context of Trøndelag and form the basis for recommendations related to its implementation of its strategy. An empirical analysis of collected empirical data against the theoretical approaches of the thesis related to innovation, local and regional development and the entrepreneurial discovery process, helps to answer the problem of the thesis. The empirical and theoretical findings point out that there are several factors that Trøndelag county council should consider in its implementation of the strategy. This entails facilitating more strategic cooperation across different actors in the region, building up capacity in research environments and in the hubs of the region's innovation system, creating a common understanding across different actors, ensuring that involvement and participation processes are bottom-up, and working closely with the business community to facilitate the right processes.