Jord- og flomskredfare i Øyer: En skredfarevurdering basert på feltundersøkelser, GIS-analyser, RAMMS-modelleringer og bruk og diskusjon av NVEs veileder

Abstract

Flere av de bratte dalsidene i Gudbrandsdalen er preget av ulike typer skred og i perioder med kraftig nedbør har området hatt en historikk med stor aktivitet av jord- og flomskred som har ført til store ødeleggelser. Flere av disse ødeleggende hendelsene har også preget Øyer kommune, og for å minimere sannsynligheten for konsekvensene av slike hendelser er skredfarevurderinger et svært viktig bidrag. Spesielt når det er sannsynlig at frekvensen av jord- og flomskred vil øke med de fremtidige klimaendringene. I flere skråninger er skog en viktig stabiliserende faktor som også hjelper med å dempe påvirkningen av ekstremnedbør, men i flere skråninger kan skogen raskt forsvinne og endre stabilitetsforholdene.

Med utgangspunkt i NVEs veileder for skred i bratt terreng ble fastsetting av faresoner utført på bakgrunn av GIS-analyser, feltundersøkelser og modelleringer i RAMMS. Resultatene ble sammenliknet med tidligere utførte skredfarevurderinger i deler av studieområdet, som dannet grunnlaget for en diskusjon rundt bruken og tolkningene av NVEs veileder. Dette dannet basen for en videre diskusjon rundt om det er realistisk å kun inkludere dagens forhold i en skredfarevurdering, spesielt i forhold til endringer i klima og skog i studieområdet.

Resultatene viste at det var flere faresoner innenfor studieområdet, der det er funnet faresoner for jord- og flomskred i nærheten av eksisterende bebyggelse ved Glotten, Vika, Sletten og Øygarden. Det ble funnet flere avvik sammenliknet med tidligere utførte skredfarevurderinger i forhold til faregrad og utbredelse. Grunnene til disse avvikene er sannsynlig på grunn av ulik erfaring, befaring og tolkning av NVEs veileder i forhold til løsnesannsynlighet og fastsetting av faresoner. Det ble funnet ut at det ikke er mulig å modellere skog i jord- og flomskred på en realistisk måte i RAMMS, men det antas på bakgrunn av andre faktorer at den eksisterende skogen i studieområdet er viktig for stabiliteten i skråningen. Denne masteroppgaven konkluderer med at det ikke er realistisk å kun inkludere dagens forhold, men at det kreves mer forskning på hvordan endringer av ulike faktorer som skog og klima bør håndteres og inkluderes i en skredfarevurdering.

A variation of landslides characterizes steep hillsides in Gudbrandsdalen. Heavy precipitation has given the area a history of landslides and debris flow that have caused tremendous destruction. Hillsides located within the municipality, Øyer, have been subject to these destructions, which have caused the need to take measures to decrease the probability of consequences like these. Since the frequency of landslides and debris flow is likely to increase due to climate change, the municipality is more reliant on using tools to identify the potential hazardous landslides. In many hillsides the vegetation is an important stability factor which also reduces the effect of heavy precipitation, however forest can quickly change or vanish which changes the stability.

NVEs directions about landslides located in steep terrain were used to determine hazard zones when utilizing GIS- analysis, field studies, and modeling in RAMMS. The results have further been compared with previously conducted evaluations of hazardous landslides in the area and used in the discussion about the use and interpretation of NVEs guide. Furthermore, the discussion has raised the question of whether it is realistic to include the current conditions and probability of landslides in a hazardous landslide evaluation when considering climate change and the forest.

The results from this study show that there are several hazardous zones within the area where this study was conducted. The areas where hazardous zones have been identified close to buildings are Glotten, Vika, Sletten, and Øygarden. Moreover, there have been discovered deviations from the previously conducted evaluations of hazardous landslides in terms of the level/probability of danger and prevalence. The probable cause of these deviations is the difference in experience and interpretation of the NVEs directions regarding release probability and the identification of hazard zones. It was discovered that it was impossible to accurately model forest in landslide and debris flow runout in RAMMS. However, other factors indicate that the existing forest in the area in which the study was conducted is essential for the stability of the slope. This master thesis concludes with it not being realistic only to include the current conditions and that there is a need for more research on how changes in climate and vegetation should be handled and included when determining hazard zones.