Eiendomsskatt, en konsekvens av fragmentering eller ideologi?

Abstract

Denne masteroppgaven bruker en faste effekter modell og en difference-in-difference metode for å undersøke om partipolitisk fragmentering eller ideologisk representasjon i norske kommuner er den drivende kraften bak utviklingen i antall kroner eiendomsskatt per innbygger. Ingen av de benyttede metodene gir tilfredsstillende empirisk støtte til at partipolitisk fragmentering er en signifikant variabel for å forklare utviklingen til eiendomsskatt per innbygger. Faste effekter modellen gir empirisk støtte til ideologisk representasjon som en signifikant variabel for bestemmelsen av eiendomsskatt. Dette resultatet er konsistent når det kontrolleres for flere ideologier, demografiske egenskaper og alternative mål på partipolitisk fragmentering i regresjonen. Faste effekter analysen gir en statistisk signifikant og positiv sammenheng mellom andel sosialistisk representasjon og økningen i eiendomsskatt per innbygger. En andels økning av sosialistisk representasjon, sosialistene vinner ett sete, estimeres til å gi en økning på 1512kr (NOK) i eiendomsskatt per innbygger, ceteris paribus. Difference-in-difference modellen forsøker å isolere effekten av fragmentering fra effekten av ideologi. Modellen finner ingen statistisk signifikant effekt av ulikt nivå på fragmentering og produserer i likhet med faste effekter modellen ingen empirisk bevis for at partipolitisk fragmentering har betydning for utviklingen til eiendomsskatt per innbygger. Difference-in-difference modellen estimerer at kommunene i behandlingsgruppa, som er definert ved at de har en verdi lik eller høyere enn 0,23 på Herfindahl indeksen etter valget i 2011, har en 2% større relativ vekst i antall kroner eiendomsskatt per innbygger sammenlignet med kontrollgruppa. Samtidig har kontrollgruppa høyere vekst i totalt antall kroner eiendomsskatt per innbygger. Resultatene til difference-in-difference modellen er ikke statistisk signifikant for noen av interessevariablene. Begge metodene bidrar til å utforme konklusjonen. Oppgaven konkluderer med at ideologisk representasjon, spesielt sosialistisk, er den drivende kraften bak utviklingen til eiendomsskatt per innbygger, og at partipolitisk fragmentering har marginal eller ingen effekt på utviklingen av eiendomsskatt per innbygger.

This master thesis uses a fixed effects model and a difference-in-difference methodology to investigate whether political fragmentation or ideological representation in local Norwegian municipalities is the driving force behind the development in property taxes per capita. None of the exploited methods provides sufficient empirical evidence to political fragmentation as a statistically significant force. The fixed effects model does provide sufficient empirical evidence to ideological representation as a statistically significant determinant for the development in property taxes. These results are consistent when control variables for all ideologies, demographic characteristics and other measurements of political fragmentation are added to the regression. The fixed effects analysis delivers a statistically significant result for a positive relationship between share of socialistic representation and increases in property taxes per capita. The socialists receive a net gain of one seat, a fraction increase, is expected to increase property taxes by 1512kr per capita (NOK) (approximately 160$, USD), ceteris paribus. The difference-in-difference approach seeks to isolate the pure effects of fragmentation from ideological impact. The model provides no statistically significant effect at property taxes by different levels of political fragmentation and hence corresponds with the findings of the fixed effects model. Neither of the models contribute to any empirical evidence for political fragmentation to have any impact at the development of property taxes per capita. The difference-in-difference model estimates that the treatment group, which is defined as having a value equal to or above 0,23 at the Herfindahl index after the election in 2011, has a 2% higher relative increase in property taxes per capita compared to the control group. At the same time, the control group has higher total increases in property taxes per capita. None of the results regarding any variables of interest are statistically significant. Both methods contribute to this thesis conclusion. This thesis concludes that ideological representation, especially the share of socialists, is the main source to increased property taxes per capita in Norwegian municipalities. Political fragmentation appears to have little to no effect at the changes observed in property taxes per capita.