A review of scientific literature: pertaining the relationship between social media, political disinformation, and political polarization in the United States.

Abstract

Denne oppgaven hevder at til tross for fremveksten av sosiale medier at politisk polarisering har økt jevnt siden 1960-tallet, men at sosiale medier legger til rette for ulike typer "perfekte miljøer" som intensivere polarisering, som spredning av desinformasjon og kommersialisert utforming av sosiale medier plattformer fokus på å fastslå brukeravhengighet gjennom sterke følelser av moralsk forargelse. Spredningen av desinformasjon på sosiale medier har skapt et fenomen som kan gjøre meningsfulle diskusjoner og kommunikasjon om viktige politiske spørsmål vanskelig. Samtidig er vi vitne til en informasjonsteknologi som produserer en maktkamp mellom mange grupper i samfunnet, som alle streber etter å kontrollere det offentlige riket gjennom denne teknologien. Ekkokamre, eller isolerte ideologiske bobler som hindrer folk i å høre den motsatte siden av en politisk mening, er ikke så utbredt på sosiale medier som man skulle tro, og flertallet av mennesker befinner seg ikke i dem. Hvis det dog skulle eksitere betydelige ekkokamre, er det vel et enkelt svar å bygge digitale forum som eksponerer andre uttrykke og synspunkter fra alle sider av det politiske spektre. Forskningen er imidlertid delt om hvorvidt tverrkulturell eksponering for ulike synspunkter fører til deeskalering av polarisering. På den annen side fant de fleste studier at tverrkulturell kontakt ikke reduserte politisk polarisering, men snarere økte den. Selv om sosiale mediers ekkokamre er begrenset på nettet, spår "big sort"-teorien at individer har migrert inn i fysiske ideologiske ekkokamre. Siden 1960-tallet har befolkiningen i USA geografisk skilt seg fra flerkulturelle samfunn til ideologiske isolerte samfunn som avler det velkjente fenomenenet kjent som «risikofylt skifte». Deretter har skjevheten mellom partiene økt ettersom sosiale identiteter har blitt sterkere knyttet til politisk ideologi. Som et resultat, siden 1960-tallet, har mellommenneskelig politisk fiendskap økt. Amerikanerne ser i økende grad på tilhengere av opposisjonspartiet som ideologisk ekstremistiske og har personlig feil. Både demokrater og republikanere vise klare tegn av direkte foraktelse av sine politiske motstandere. Partisignaler eller elitesignaler er viktige faktorer for hvorfor politisk splittelse oppstår i USA. Partisignaler er også viktige aspekter ved folks vilje til å lytte ukritisk til politikere som ytterligere begrenser folks egen politiske refleksjon.

This thesis contends that, despite the rise of social media, political polarization has steadily increased since the 1960s, however that social media facilitates various types of "perfect environments" for intensifying polarization, such as the spread of disinformation and the commercialized design of social media platforms focus on stipulating user addiction through strong emotions of moral outrage. The proliferation of disinformation on social media has produced a phenomenon that may make meaningful discussions and communication about important political issues difficult. Simultaneously, we are witnessing an information technology that is producing a power struggle between many groups of society, all of whom are striving to control the public realm through this technology. Echo chambers, or isolated ideological bubbles that prevent people from hearing the opposite side of a story, aren't as prevalent on social media as one might imagine, and the majority of people don't reside in them. If there are significant echo chambers, building forums to express other views on both sides is a simple answer. However, the research is divided on whether cross-cultural exposure to different points of view led de-escalation of polarization. On the other hand, most studies found that cross-cultural contact did not reduce political polarization, but rather increased it. Even though social media echo chambers are restricted online, the "big sort" theory predicts that individuals have migrated into physical ideological echo chambers. Since the 1960s, people have geographically separated themselves from multicultural communities to ideological isolated communities that breeds the well-known phenomena known as "risky shift." Subsequently, interparty bias has risen as social identities have been more strongly connected to political ideology. As a result, since the 1960s, interpersonal political animosity has increased. Americans are increasingly seeing supporters of the opposition party as ideologically extremist and personally flawed. Democrats and Republicans alike are coming to distrust, if not outright despise, their political adversaries. Party signals and elite cues are important factors of why political division occurs. Party signals are also important aspects of people’s willingness to listen to politicians uncritically and further restricting peoples own political reflection.