Demens og smertekartlegging

Abstract

Bakgrunn: Antallet personer med demens øker i samfunnet som følge av eldrebølgen. Smerteproblematikk er også vanligere ettersom man blir eldre. Siden demenssykdommen progredierer og selvrapporteringsevnen svekkes, blir det sykepleierens rolle å kartlegge smerter hos denne pasientgruppen. Dette vises å være en utfordrende oppgave. Omtrent 2/3 av sykehjemsbeboere med demens lever nemlig med smertetilstander.

Hensikt: Hensikten med oppgaven er å se nærmere på sykepleiers rolle i smertekartlegging hos sykehjemsbeboere med langtkommen demenssykdom. Oppgaven belyser hvordan sykepleier kan kartlegge smerter hos denne pasientgruppen.

Metode: Oppgaven er et litteraturstudie, basert på åtte utvalgte forskningsartikler. Artiklene understøttes og drøftes sammen med pensumlitteratur, og annen faglitteratur og forskning.

Resultat: Utfordringer ved smertekartlegging av sykehjemsbeboere med langtkommen demenssykdom var gjennomgående i forskning. Ulike ansiktsuttrykk, kroppsspråk og nonverbal atferd fremkom som de vanligste smerteindikatorene hos pasientgruppen. I tillegg ble det funnet smertekartleggingsverktøy som tilleggsverktøy for vurdering av smerter. Flertall av sykepleierne følte på manglende kunnskap innenfor fagfeltet, og tok derfor ikke i bruk disse verktøyene. Feiltolkning av smertesymptomer ble funnet, og viste seg å ha sammenheng med likheten til demenssymptomer. Sykepleierne inkludert i studiene ytret ønske om mer kunnskap, og en tilrettelagt arbeidshverdag med bedre ressurser til å utføre smertekartleggingen.

Konklusjon: Sykepleier har en sentral og viktig rolle i smertekartlegging til sykehjemsbeboere med langtkommen demenssykdom. Gjennom sykepleierens kliniske blikk, samt bruk av smertekartleggingsverktøy, kan dette føre til at flere innenfor pasientgruppen får kartlagt sine smerter og får optimal smertebehandling. Dette avhenger av at sykepleiekompetansen innenfor feltet økes, og at gode rammer for smertekartlegging blir tilrettelagt.

Nøkkelord: langtkommen demenssykdom, smertekartlegging, sykepleie, sykehjem.

Background: The number of people with dementia increases in society because of “the aging wave”. Pain problems are also more common as you get older. As the dementia disease progresses and the ability to self-report is impaired, it becomes the nurse’s role to identify pain in this group of patients. This turns out to be a challenge. Two-thirds of nursing home residents with dementia live with pain conditions.

Intention/aim: The aim of this study is to investigate the nurse’s role in pain assessment for nursing home resident with advanced dementia. The study describes how nurses can assess pain in this group of patients.

Method: This literature study is based in eight selected research articles. The articles are discussed together with literature and other research.

Results: The challenges of pain assessment for nursing home resident with advanced dementia were common in research. Facial expressions and nonverbal behaviour were the most common pain indicators. Pain assessment tools were found to be helpful in the observation of pain. The nurses felt a lack of knowledge, and therefore they did not use these tools either. Misinterpretations of pain symptoms was found to the similarity of symptoms of dementia and other conditions. The nurses included in the studies expressed a desire for more knowledge, and a more facilitated working day with better resources to assess pain.

Conclusion: The nurses have an important role in pain assessment of nursing home residents with advanced dementia. Through observation, and use of pain assessment tools, it can lead to more patients with dementia being able to receive optimal pain treatment. This depends on the nursing competence being increased, and a good facilitation of resources is carried out.

Keywords: Advanced Dementia, pain assessment, nursing, Nursing Home