Why Intermarium Failed: A Neoclassical Realist Perspective

Abstract

Denne masteroppgaven handler om det mislykkede Intermarium prosjektet, en foreslått polsk-ledet union av stater i Øst-Europa i mellomkrigstida 1918-1939. I følge nyrealistisk teori så var gjennomføringen av Intermarium prosjektet det logiske målet for polske makthavere å jobbe mot. Men, en innflytelsesrik gruppe innad den polske regjeringen, ledet av Det nasjonaldemokratiske parti, saboterte verket til den polske leder Józef Pilsudski. For å forklare denne casen blir den nyklassiske realistiske teori anvendt i denne masteroppgaven. Konklusjonen er at dårlig elite samhold innad i Polen førte til at Intermarium prosjektet mislyktes. Nasjonaldemokratene omstyrte polsk utenrikspolitikk for å tjene deres egen agenda for et homogent Polen. Med andre ord, denne casen kan ikke forklarer ved å anvende nyrealismen, men kan forklares ved å anvende nyklassisk realisme.

This thesis concerns the failure of the Intermarium project, an envisioned Polish-led union of Eastern European states during the Interwar period 1918-1939. According to the neorealist theory, the realization of the Intermarium project was the logical goal for Polish policymakers to pursue. However, an influential faction within the Polish government, spearheaded by the National Democratic Party, sabotaged the Intermarium designs of Polish leader Józef Pilsudski. In order to explain this case, this thesis applies the neoclassical realist theory. The findings are that poor elite cohesion within Poland at the time led to the failure of the Intermarium project. The National Democrats subverted Polish foreign policy in order to serve their own agenda of a homogenous Poland. In other words, this case cannot be explained by applying neorealism, but can be explained by applying neoclassical realism.