Anvendelse av tvang i pediatrien - et sykepleieperspektiv

Abstract

Hvordan opplever sykepleiere å utøve tvang mot barn og hvordan påvirker det deres forhold til eget arbeid?

Bakgrunn: Tvang er et verktøy i den somatiske pediatrien som noen ganger er eneste og beste utvei for å utføre en behandling eller pleie. I disse situasjonene er ofte sykepleiere den utøvende parten. Det kan være en rolle som oppleves utfordrende og kan by på en rekke dilemmaer.

Hensikt: Å belyse hvordan sykepleiere opplever å anvende tvang mot barn og hvordan det kan påvirke deres forhold til eget arbeid. Ved å se på dette i lys av forskning, faglitteratur og sykepleieteori kan fenomenet drøftes og vi kan få en bedre forståelse av hvilken innvirkning det har på en sykepleier.

Metode: Systematisk litteraturstudie basert på syv relevante forskningsartikler.

Resultat: Sykepleiere opplever negative følelser ved utøvelse av tvang mot barn. Flere opplever en rollekonflikt mellom det å skulle være tilbydere av trygghet og omsorg, og å være utøvere av tvang. Hvilken terminologi som blir anvendt reflekterer grad av ubehag, i tillegg til at retningslinjer påvirker fenomenet. Temaet blir sjeldent diskutert blant kollegaer.

Konklusjon: Sykepleiere må være bevisste tvang som en etisk del av sykepleie og dermed som et middel for egen faglig utvikling og trivsel. Én måte å gjøre det på kan være å øke den etiske refleksjonen rundt temaet og gjøre det mindre tabubelagt. Tvang mot barn bør bli sett, vurdert og tilnærmet på lik linje som i helsetjenester for voksne.

Nøkkelord: Tvang, pediatri, barn, sykepleier

How do nurses experience the use of restraint on children and how does it affect their relationship to their own work?

Background: Restraint is a tool in somatic pediatrics that in some cases is the only and best way to complete a treatment or care. In these situations, it is usually the nurses who are the executive part. This is a role that can be experienced as challenging and can provide a number of dilemmas.

Aim: Shred light on how nurses experience the use of restraint on children and how it can affect their relationship to their work. By looking at this in the light of research, professional literature and nursing theory, the phenomenon can be discussed, and we can get a better understanding of what impact it has on a nurse.

Method: Systematic literature study based on seven relevant research articles.

Results: Nurses experience negative emotions when using restraint on children. Many people experience a role conflict between being providers of security and care and being practitioners of restraint. The terminology used reflects a degree of discomfort, in addition to the fact that guidelines affect the phenomenon. The topic is rarely discussed among colleagues.

Conclusion: Nurses must be aware restraint as an ethical part of nursing and thus as a means of their own professional development and well-being. One way to do this is to increase the ethical reflection on the topic and make it less taboo. Restraint on children should be seen, evaluated and approached the same way as for adults.

Keywords: Restraint, pediatrics, children, nurse