Opprettholdelse av aktivitetsidentitet på lang sikt etter hjerneslag: en systematisk litteraturgjennomgang

Abstract

Bakgrunn: 12 000 rammes årlig av hjerneslag i Norge og det kan føre til sensoriske, motoriske og kognitive utfall. Opplevde funksjonsendringer kan påvirke deltakelse i aktiviteter, som vil virke inn på hvordan man ser på seg selv som aktivt menneske. Aktivitetsidentitet er et ergoterapeutisk perspektiv som tar for seg hvordan mennesker danner et bilde av hvem man er og ønsker å være, basert på aktivitetene de deltar i.

Hensikt: Formålet med denne bacheloroppgaven er å se på hvordan voksne etter hjerneslag kan opprettholde sin aktivitetsidentitet på lang sikt. Dette skal diskuteres opp mot ergoterapeutisk teori, vitenskapelig forskning og annen kunnskap.

Metode: Med utgangspunkt i scoping review ble det gjort et systematisk litteratursøk. Der ble det innhentet kvalitativ forskning fra Medline, PubMed og AMED. Det ble inkludert fem forskningsartikler, hvor dataen ble analysert og relevante funn ble trukket frem.

Resultat: Gjennomgående i artiklene kommer det frem hvordan identiteten og selvopplevelsen til voksne blir påvirket etter et hjerneslag. Flere av artiklene tar for seg prosessen etter et hjerneslag som kompleks og varierende for den enkelte. Strategier og støtte fra andre rundt seg, for å håndtere den nye livssituasjonen, blir også trukket frem.

Konklusjon: For voksne etter hjerneslag er endringene i livssituasjonen omfattende, noe som påvirker selvtillit, selvopplevelse, mestring og motivasjon. Ergoterapeuter kan bidra med å støtte voksne i å finne nye aktiviteter og å utvikle individuelle rehabiliteringsplaner, som kan bidra til å støtte individer i å bygge en ny hverdag. Kontinuerlig deltakelse i meningsfulle aktiviteter vil være nødvendig for å kunne opprettholde aktivitetsidentiteten etter hjerneslag for voksne på lang sikt.

Nøkkelord: hjerneslag, aktivitetsidentitet, voksne, hverdag, senfase