Den skjulte smerten har såret meg.

Abstract

Sammendrag Bakgrunn: Forekomst av demenssykdom øker kraftig blant eldre, denne sårbare pasientgruppe lider av smerter. Sykepleiere har store utfordringer ved smertekartlegging, da pasientene ikke kunne formidle sine smerter. Hensikten: Hensikten med oppgaven er å oppnå forståelse om hvordan sykepleiere kan kartlegge smerter hos sykehjemsbeboere med meneds. Metode: Systemtematisk litteraturstudie som er basert på 7 forskningsartikler og faglittertur. Studiedesignet på de inkluderte artiklene er både i kvalitative og kvantitative metode. Resultat: Funnene viser at demenspersoner ikke er i stand å formidle sine smerter op grunn av tapt av språk og de er undervurdert for smerter. Studier viser at smertevurderingsverktøyet er manglende i sykehjemmene. Derimot kommer sykepleierne til at ved smertevurdering må benyttes observasjonsbasert kartleggingsverktøy. Mangel på kunnskap og usikkerhet med å tolke smerteuttrykk og manglende faste rutiner er de største risikoelementene for dårlig smertekartlegging. Konklusjon: Smerteproblematikk er nedprioritert blant sykehjemsbeboere i flere studier. Et godt faglig miljø og kompetanse blant sykepleiere kan være avgjørende i omsorg for de sårbare demenspersoner. Dermed krever det kompetanse og kunnskapsheving om demenssykdommer, smerteutrykk, kartleggingsverktøy. Samtidig må sykepleiere ta seg tild for relasjonsbygging med pasienten og se paseinetn som et unik individ med ulike behov for å kunne yte helhetlige omsorg. Smertekartlegggingsverktøyet regnes som et hjemiddel som bidrar for å optamilisere kartlegging, det er nødvedig å bytte observsjonsbaserte kartleggingsverktøy. Samarbeid mellom pårørende og sykepleier blir sett som gunstig faktor, men samtidig kan dette fører til et dilemma om pårørendes ønsker eller pasientens behov skal tas hensyn. Nøkkelord: Demens, Smerter, Sykepleier, Sykehjem

Abstract Background: The incidence of dementia is increasing sharply among the elderly, this vulnerable group of patients suffers from pain. Nurses have major challenges in pain mapping, as patients could not convey their pain. Purpose: The purpose of the thesis is to gain an understanding of how nurses can map pain in nursing home residents with dementia. Method: Systematic literature study based on 7 research articles and non-fiction. The study design of the included articles is in both qualitative and quantitative methods. Results: The findings show that people with dementia are not able to communicate their pain due to loss of language and they are underestimated for pain. Studies show that the tool is absent in nursing homes. On the other hand, in order for the nurses to conclude that pain assessment must be used, observation-based mapping tools. Lack of knowledge and uncertainty in interpreting pain expressions and lack of fixed routines are the biggest risk elements for poor pain mapping. Conclusion: Pain problems are downgraded among nursing home residents in several studies. A good professional environment among nurses can be crucial in caring for the vulnerable dementia people. Thus, it requires competence and knowledge raising about dementia diseases, pain expression, mapping tools. At the same time, nurses must take the time to build relationships with the patient and to see the patient as a unique individual with different needs in order to be able to provide comprehensive care. The tool is considered a tool that helps to optimize mapping. It is necessary to use observation-based mapping tools. Cooperation between relatives and nurses is seen as a favourable factor, but at the same time this can lead to a dilemma whether the relatives' wishes, or the patient's needs should be considered. Keywords: Dementia, Pain, Nurse, Nursing Home