Livsstilsendring hos pasienter med nyoppstått hjerteinfarkt

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn: Hjerteinfarkt er en av de største og vanligste årsakene til dødsfall på verdensbasis. Årsaken til utviklingen av hjerteinfarkt er nært knyttet til sammenhengen mellom livsstil og ugunstige vaner slik som tobakksrøyking, et usunt kosthold, lav fysisk aktivitet, overvekt, et høyt alkoholinntak og lignende. Omlegging av livsstil er derfor ett av de viktigste sekundærforebyggende tiltakene mot utviklingen av nye hjerteinfarkt, hvor hjerterehabilitering spiller en sentral rolle. Det å skulle endre livsstil er imidlertid en utfordrende prosess for pasienten. Rehabiliteringssykepleierens oppgave blir dermed å hjelpe pasienten med å finne en balanse mellom å gjennomføre utfordrende livsstilsendringer og det å samtidig finne mening i en ny tilværelse.

Hensikt: Hensikt med oppgaven er å belyse og undersøke hvilke faktorer og komponenter som bidrar til å fremme livsstilsendringer hos pasienter med nyoppstått hjerteinfarkt.

Metode: Oppgaven anvender en systematisk litteraturstudie av ni relevante studier for å belyse problemstillingen. Kunnskap fra fagbøker i sykepleie, primærlitteratur fra teoretikere, og diverse artikler brukes for å supplere litteraturstudien.

Resultat: Det ble identifisert et behov blant hjerteinfarktpasientene for tilpasset og individualisert behandlingsopplegg med fokus på informasjon rundt sykdommen, risikofaktorer og livsstilsendringer. Videre ble det avdekket at en helhetlig og salutogen tilnærming til livsstilsendring i større grad burde anvendes i hjerterehabilitering. Motiverende intervju som metode har varierende effekt basert på mange ulike faktorer som påvirker resultatet, hvilket er nyttig å ta hensyn til som rehabiliteringssykepleier i livsstilsendringsarbeidet.

Konklusjon: Det eksisterer et behov for en mer tilpasset og individualisert tilnærming til behandlingsopplegget på hjerterehabilitering, spesielt med vektlegging av forståelighet og mening. Disse komponentene viser seg å være viktige forutsetninger for at pasientene skal kunne gjennomføre livsstilsendringer. Det å anvende en salutogen tilnærming innen livsstilsendringsarbeidet, særlig med fokus på å styrke de ulike komponentene i «sense of coherence», kan være betydningsfullt for effekten. Hjerterehabilitering burde derfor bestå av tilbud som ikke bare fokuserer på trening og fysisk aktivitet, men således også andre områder av pasientens liv. Motiverende intervju viser seg å ha varierende effekt basert på organisatoriske forhold og sykepleierens evne til å etablere et menneske-til-menneske-forhold og bruke seg selv terapeutisk.

Abstract

Background: Myocardial infarction has traditionally been considered the most common cause of mortality on a global basis. The reason for the development of a myocardial infarction is closely related to the correlation between lifestyle and unfavorable habits such as smoking, an unhealthy diet, low physical activity, obesity, a high alcohol intake et cetera. To change lifestyle is therefore considered one of the most important secondary preventions to stop the development of new myocardial infarctions, for which cardiac rehabilitation plays an important role. The rehabilitation nurses’ task is therefore to help the patient find a new balance between executing lifestyle changes and simultaneously find a new meaning in life.

Aim: The aim of this study is to enlighten and to investigate what factors and components contribute to lifestyle changes in patients with myocardial infarction.

Method: The study uses a systematic literature review of nine relevant research articles to illuminate the thesis statement. Knowledge from curriculum books, primary literature from theorists and various articles are used to supplement the literature review.

Result: A need was identified among myocardial infarction patients for a customized and individualized treatment plan with a focus on information about the disease, risk factors and lifestyle changes. Furthermore, it was revealed that a holistic and salutogenic approach to lifestyle change should be used in cardiac rehabilitation to a greater extent. Motivational interview as a method has varying effects based on many different factors. It is useful for the rehabilitation nurse to take these factors into consideration when engaging in the work of lifestyle changes.

Conclusion: There is a need for a more customized and individualized approach to the treatment plan for cardiac rehabilitation, especially with an emphasis on comprehensibility and meaning. These components prove to be important prerequisites for patients to be able to implement lifestyle changes. Applying a salutogenic approach in health promotion, especially with a focus on strengthening the various components in "sense of coherence", can be significant for the effect. Cardiac rehabilitation should therefore consist of services that focus not only on exercise and physical activity, but also other areas of the patient's life. Motivational interviews appear to have varying effects based on organizational conditions and the nurses’ ability to establish a human-to-human relationship and by using self-therapy.