Digital hjemmeoppfølging og mestring hos hjemmeboende voksne med kronisk obstruktiv lungesykdom

Abstract

Bakgrunn: Det blir stadig flere eldre og pleietrengende i Norge. Det norske helsevesenet vil i fremtiden ha færre menneskelige ressurser per pasient, noe som vil kunne være en utfordring når man i større grad ønsker å gjennomføre oppfølging i hjemmet. Aktiv brukermedvirkning er samtidig et mål for sykepleiere i deres helsefremmende funksjon. Brukere med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er i dag en av de mest ressurskrevende brukergruppene for helsetjenesten, og har et stort behov for støtte til egenmestring. Det er stor tro på at velferdsteknologi i form av digital hjemmeoppfølging (DHO) kan bidra til mestring, det er dermed interessant å undersøke brukere med KOLS sine opplevelser etter bruk av tjenesten.

Hensikt: Hensikten med oppgaven er å undersøke hjemmeboende voksne med KOLS sine opplevelser av mestring relatert til digital hjemmeoppfølging og å diskutere hvordan tjenesten kan bidra til mestring.

Metode: Et litteraturstudium gjennomført våren 2022 basert på syv forskningsartikler.

Resultat: Digital hjemmeoppfølging kan bidra til at brukere med KOLS opplever økt kunnskap om KOLS og en større forståelse av eget sykdomsbilde. Digital hjemmeoppfølging bidrar til en opplevelse av trygghet gjennom at brukerne blir holdt øye med, og muligheten til å roe egne subjektive symptomer. Bruk av digital kommunikasjon kan bidra til bedret samarbeid med helsetjenesten, men visuell representasjon, kontinuitet i pleiepersonellet og at tjenesten ikke erstatter fysisk oppfølging trekkes fram som viktige faktorer. For brukere med moderat KOLS kan DHO oppleves som en belastning i hverdagen.

Konklusjon: Implementering av digital hjemmeoppfølging kan under de riktige forutsetningene bidra til økt mestring ved å tilrettelegge for styrking av brukerens ressurser gjennom empowerment og redusere stress som oppstår i forbindelse med sykdommen. Sykepleiers veiledende rolle er avgjørende i prosessen. Litteraturstudien aktualiserer nødvendigheten av å legge brukeres individuelle behov og opplevelser av DHO til grunn i videre utvikling og implementering av tjenesten.

Nøkkelord: sykepleie, digital hjemmeoppfølging, helsefremming, empowerment, KOLS

Background: The elderly population in Norway is continuously growing and in need of care. A deficiency of healthcare professionals challenges the ability to follow up patients at home, which has been an ambition for the Norwegian government and health care service. User participation in care is simultaneously an aim for health promotion nursing. Users with chronic obstructive lung disease (COPD) is today some of the most resource consuming users in Norway, needing extensive support for self-management. There is confidence in welfare technology such as telemonitoring being a contributor to self-management. It is therefore interesting to explore COPD patients’ experiences with telemonitoring.

Aim: The aim of this paper is to explore the experiences of self-management in relation to home telemonitoring among adults with COPD living at home, and to discuss how telemonitoring can contribute to self-management.

Method: A literature review conducted in the spring of 2022 based on seven research papers.

Results: Telemonitoring can contribute to users with COPD experiencing increased knowledge of COPD and a greater understanding of their own disease. Telemonitoring contributes to a feeling of safety due to users being under surveillance by health care professionals and users being able to relieve their own subjective symptoms. Digital communication can improve collaboration with health care services, but visuality, continuity in health care professionals and the service not fully substituting traditional physical contact in care are highlighted as important aspects of the service. Users with moderate COPD can experience telemonitoring as a burden in everyday life.

Conclusion: Implementation of telemonitoring can under the right preconditions contribute to increased self-management among users with COPD by facilitating a strengthening of self-management resources through empowerment and reducing stress related to the disease. Guidance and education from nurses are essential in the process. The literature review highlights the importance of making users’ individual needs and experiences with telemonitoring the foundation for future development and implementation of the service.

Key words: nursing, telemonitoring, health promotion, empowerment, COPD