Hvilken betydning har sykepleiers holdninger for behandling av pasienter med rusbrukslidelser?

Abstract

Bakgrunn: Pasienter med rusbrukslidelser blir ofte nedprioritert og misforstått av helsepersonell. Pasientgruppen har ofte et komplisert og sammensatt sykdomsbilde, da komorbiditet med psykiske lidelser eller andre fysiske plager er vanlig. Pasienter med rusbrukslidelser er en av de mest utsatte pasientgruppene for å bli stigmatisert. Denne litteraturstudien har som hensikt å belyse hvilken betydning sykepleiers holdninger har i behandling av pasienter med rusbrukslidelser.

Metode: Metoden er litteraturstudie med bruk av teoribaserte verktøy for systematisk innhenting-, tolkning og analyse-, og sammenligning av forskjellige fag- og forskningsartikler og faglitteratur. Ti forskjellige artikler ble brukt i litteraturstudien.

Resultat: Empirien viser forekomst av stigma blant helsepersonell med variasjoner avhengig av somatisk eller psykiatrisk avdeling og/eller spesialutdannede innen psykisk helse eller ikke-psykiatrisk helsepersonell. Funn indikerer konsekvenser av negative holdninger å gå ut over både pasient og helsepersonell, der pasientgruppen føler på redusert autonomi, å bli misforstått, sett ned på og nedprioritert av behandlerne. Helsepersonellet føler på usikkerhet, agitasjon, irritasjon og lav mestringsfølelse. Resultatene viser også at kompetanseheving reduserer negative holdninger hos helsepersonell.

Konklusjon: Sykepleiers holdninger i behandling av pasienter med rusbrukslidelser har betydning for sykepleier-pasient-interaksjonen, effektiv kommunikasjon, selvfølelse fra begge parter, og korrekt behandling av pasientgruppen; Gode holdninger bedrer relasjonsetablering, øker sannsynlighet for effektiv kommunikasjon og bidrar til bedre behandling av pasienten. Negative holdninger hindrer relasjonsetablering, øker sannsynlighet for misforståelser og bidrar til dårligere behandling av pasienten.

Background: Patients with Substance Use Disorders (SUDs) are often downgraded in treatment and misunderstood by health professionals. Patients with SUDs are commonly admitted with a complex and multifaceted patient status, characterized by comorbidity with both psychological and physical illness. Patients with SUDs are some of the most stigmatized groups throughout the Western countries. The purpose of this review is to shed light on the consequences of nurses’ attitudes in treatment towards patients with SUDs.

Method: The method used is a systematic literature review, carried out with theory-based tools for systematic collection-, interpretation and analysis-, and comparison of different articles and literature. Ten different articles were used in this review.

Results: The findings show a distinct occurrence of stigmatization among health professionals with a variation depending on whether the health professionals worked with psychiatry or not. Findings also indicated that health professionals’ negative attitudes had consequences for both the patient and the health professionals. The patient experiences reduced autonomy, being misunderstood, looked down upon and downgraded by the staff. Health professionals experienced insecurity, agitation, irritation, and low self-efficacy.

Conclusion: The nurses’ attitudes towards patients with SUDs is found to have significant consequences in treatment, whereas the interaction, effective communication, self-esteem from both parties, and correct treatment of the patients was affected. Positive attitudes enhanced interaction, communication, and treatment of the patient, whereas negative attitudes inhibited interaction, communication, and lead to low-quality treatment.