| dc.description.abstract | Bakgrunn: Rusavhengighet kan forekomme hvis forbruket forekommer over lang tid, til tross for helseskader eller risiko for helseskade, eller hvis forbruket prioriteres over andre aktiviteter og forpliktelser. I 2020 var det 32 500 voksne pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). TSB innebærer både utredning og behandling, samt medisinsk/helsefaglig, psykologfaglig og sosialfaglig behandling. Det overordnede formålet med TSB er reduksjon av rusmiddelinntak. Allikevel ses ikke kun reduksjon av forbruk som tilstrekkelig for at behandlingen kan anses som vellykket. Dermed må sykepleier sin funksjon i TSB rettes mot det helhetlige mennesket, samt hvilke faktorer som er nødvendig for at mennesket finner mening i livet, uten rusmidler.
Hensikt: Identifisere hvordan sykepleiere ved hjelp av sosial samhandling, kan fremme livskvalitet blant rusavhengige pasienter i behandling.
Metode: Et avgrenset systematisk litteraturstudium representer sju vitenskapelige artikler. I tillegg benyttes pensumlitteratur fra sykepleiestudiet og annen relevant litteratur.
Resultat: Studiene avdekker at sosial samhandling fører til økt livskvalitet. Sosial samhandling ses ut ifra fire områder, betydningen av fellesskap, sosial støtte, aktiv deltagelse og medbestemmelse, og selvaktelse. Konkrete tiltak innebærer fysisk gruppetrening, 12-trinnsmodellen, kognitiv atferdsterapi, aksept- og forpliktelsesterapi, involvering av viktige støttespillere, og legemiddelassistert rehabilitering. Sykepleiers funksjon beskrives av både sykepleiere og andre yrkesgrupper innenfor TSB, og innebærer egenskaper som somatisk kompetanse, kombinasjon av somatikk og miljøterapi, og samarbeid med andre yrkesgrupper.
Konklusjon: Sykepleiere kan ved hjelp av sosial samhandling, fremme opplevelsen av livskvalitet for rusavhengige pasienter. Behandling av rusavhengighet ses i sammenheng med en biopsykososial tilnærming, hvorav etablering av et menneske-til-menneske-forhold er viktig. Dette forekommer ved sosial samhandling. | |