Smertekartleggingsverktøy for barn - sykepleierens erfaringer

Abstract

Introduksjon I arbeidet med barn er smerter et av de vanligste problemene sykepleiere møter i klinikken. En viktig faktor innenfor smertelindring er smertekartlegging basert på selvrapportering med bruk av smertekartleggingsverktøy. Dette betegnes som gullstandarden for smertekartlegging. Det finnes mange validerte verktøy for smertekartlegging. Forskning viser at disse helles bruker i tillegg til sykepleierens kliniske blikk og vitale målinger enn alene. Hensikten med studien er å undersøke sykepleieres erfaringer med smertekartleggingsverktøy til barn.

Metode Prosjektet har en kvalitativ metode med fenomenologisk tilnærming. Datainnsamlingen ble gjennomført med en medstudent, og det ble gjennomført semistrukturerte intervjuer av 4 sykepleiere ved et barnemottak. I forkant av intervjuene ble det sendt ut et samtykkeskjema og informasjonsskriv, samt utarbeidet en intervjuguide. Dataanalysen ble gjort inspirert av Malteruds metode for systematisk analyse av kvalitative data.

Resultat Sykepleierne ved avdelingen benytter smertekartleggingsverktøy i varierende grad, og hyppigere blant store barn enn mindre barn. Samtidig presiseres det at det alltid gjøres en vurdering av barnets smerter. Også parametere som vitalia, barnets oppførsel og pårørende, brukes i smertekartleggingen. Bruken av verktøyene hindres av at de kan føre til forvirring for barna, at scoren de sitter igjen med ikke alltid er troverdig og at sykepleierne opplever at vurderingen blir bedre med bruk av klinisk blikk enn verktøyene. Undervisning er et av tiltakene som trekkes frem for å bedre bruken av smertekartleggingsverktøy.

Konklusjon Studien viser at til tross for at sykepleierne har god kjennskap til smertekartleggingsverktøy og gode holdninger innenfor området, benyttes de i varierende grad. En vurdering basert på flere faktorer som pasientenes adferd, vitale parametere og sykepleierens kliniske kompetanse brukes for smertekartlegging av barn, sammen med smertekartleggingsverktøy. Til tross for at gullstandarden for smertekartlegging er selvrapportering, kan denne praksisen undergrave sykepleierens kliniske kompetanse. En smertekartlegging med bruk av flere faktorer kan skape et bedre bilde av smertens komplekse natur.

Background Whilst working with children, pain is one of the most common complaints in the clinic. An important contributing factor to pain management is pain assessment based on the patients’ self-report using pain assessment tools, as it’s considered the gold standard for pain assessment. Many tools have been validated for use in a hospital setting, but previous studies show that they are being used complimentary to factors such as vitals and the nurses’ “clinical eye”. The aim of this study is to examine nurses’ experiences with pain assessment tools for children.

Method This project uses a qualitative method with a phenomenological approach. The collection of data was done with a fellow student, and four semi-structured interviews were held with nurses from a child emergency unit. A consent form including an information letter was sent to the department, and an interview-guide was prepared prior. Data analysis was done using inspiration from Malteruds systematic analysis of qualitative data.

Results Nurses at the department uses pain assessment tools in varying degrees, and more often in older than younger kids. Nurses also use vitals, children’s behaviour, and a parent’s assessment. Using a tool may contribute to confusion for the patients, the score may come across as non-reliable to the nurse and some feel they can provide a better assessment than the tools provide. Education in the department is an important factor for improving the use of pain assessment tools.

Conclusion This study shows that despite good knowledge within the subject and positive attitudes, the use of pain assessment tools is not consistent. An assessment is also based on multiple factors such as behaviour, vitals, and the nurses’ clinical experiences. Despite self-report being the gold standard, an assessment based on multiple factors may create a better understanding of the patient’s complex pain experience.