Sykepleieren i møte med pasienter med voldsrisiko

Abstract

Bakgrunn: Forekomsten av aggresjon og vold i psykisk helsevern er økende. Sykepleiere er en yrkesgruppe som er særlig utsatt for denne problematikken. I tvungent psykisk helsevern er pasientene en stor voldsrisiko. Forebyggingen av vold er komplekst, og det bør tilrettelegges for en samhandling med minst mulig grad av avmakt og krenkelse hos pasientene. En god terapeutisk relasjon, med balanse mellom nærhet og distanse, er viktig i møtet med vold- og aggresjonsproblematikk.

Hensikt: Oppgavens hensikt er å undersøke hvordan en terapeutisk relasjon mellom sykepleier og pasient kan redusere voldelig atferd hos pasienter i tvungent psykisk helsevern.

Metode: En systematisk litteraturstudie basert på syv fagfellevurderte forskningsartikler. Relevant pensumlitteratur, fagartikler, lovverk og yrkesetiske retningslinjer for sykepleie ble anvendt som støttelitteratur.

Resultater: Sykepleiere og helsepersonells egenskaper, kommunikasjonsferdigheter, tilgjengelighet og holdninger kan bidra til å redusere voldelig atferd hos pasientgruppen. Maktforhold, negative holdninger og stigmatisering er noen elementer som kan utfordre etableringen av en god relasjon, og derav trigge voldelige handlinger. Sykepleier som fremstår med respekt, rettferdighet og tillitt anses å ha gode forutsetninger for å etablere en god terapeutisk relasjon med pasientene.

Konklusjon: I en god terapeutisk relasjon er det flere elementer og faktorer som kan redusere forekomsten av voldelig atferd, deriblant respekt, tillitt, rettferdighet og gode kommunikasjonsferdigheter. Imidlertid må sykepleier være bevisst i samhandlingen med pasientene. Relasjonen er asymmetrisk og preget av et ujevnt maktforhold som i noen tilfeller kan trigge voldelig atferd, til tross for at voldsforebygging er et overordnet mål.

Nøkkelord: Terapeutisk relasjon, sykepleie, tvungent psykisk helsevern, voldsforebygging, utfordringer

Background: The incidence of aggression and violence in mental health services is increasing. Nurses is particularly exposed to this problem. The patients in compulsory health care are a major risk of violence. The prevention of violence is complex, and it should be focus on interactions with the patients with the least possible degree of power and violation. A good therapeutic relationship, with balance between proximity and distance, is important in the face of aggression and violence.

Aim: The thesis aim is to examine how the therapeutic relationship between nurse and patient can reduce patients violent behavior in compulsory healthcare.

Method: A literature study based on seven peer-reviewed articles. Relevant literature, laws, professional articles and ethical guidelines for nursing were used as supporting literature.

Results: The characteristics, communication skills, availability and attitudes of nurses and health professionals, can reduce patients’ violence behavior. Power, negative attitudes and stigmatization are some elements that can challenge the establishment of a good relationship and increase the violence. Nurses who appear with respect, fairness and trust are considered to have good prerequisites for establishing a good therapeutic relationship with the patients.

Conclusion: In a good therapeutic relationship, there are several elements and factors that can reduce the incidence of violence behavior. Respect, trust, being fair and good communication skills are seen as effective factors. However, the nurse must be conscious in the interactions with the patients. The relationship is asymmetrical and characterized by an uneven power that in cases can trigger violent behavior, even though violence is an overall aim.

Key words: Therapeutic relationship, nursing, compulsory mental health care, violence prevention, stigma, challenges