Sykepleiers rolle i møte med pasienter som gjennomgår provosert abort og tilgjengelige ressurser

Abstract

Introduksjon: Provosert abort er et omfattende tema. Provosert abort er et gratis tilbud i Norge, og det er over 10 000 som utfører abort i løpet av et år. Selvbestemt abort er akseptert i Norge, men er fortsatt et tabu i samfunnet. Det er viktig å reflektere hvordan abortprosessen fungerer, og hvilken rolle sykepleierne har i møte med pasientene som gjennomgår abort er en viktig del av dette. For å bygge en relasjon til pasienten bruker man kommunikasjon, og da handler det om å være støttende og informativ. For å ivareta pasientene har de behov for støttende personer rundt seg, og en veiledning- og oppfølgingstjeneste slik som Amathea.

Hensikt: Å undersøke hvilken rolle sykepleiere på gynekologisk avdeling har i møte med pasienter som gjennomgår provosert abort, og hvilke eksterne ressurser de har til disposisjon.

Metode: Det ble brukt kvalitativ forskningsmetode i form av semistrukturerte intervju. Det ble gjennomført seks individuelle intervjuer med sykepleiere med ulik ansiennitet på gynekologisk sengepost og poliklinikk.

Resultat: Sykepleierne kommuniserer med pasientene som gjennomgår provosert abort gjennom kommunikasjon og har en støttende funksjon. Resultatene viste at sykepleierne bygde seg erfaring gjennom årene for å håndtere ulike pasienter, men samtidig blir man aldri utlært innenfor kommunikasjon. En annen utfordring er pasientene som er ambivalente. Resultatet belyser viktigheten av et støtteapparat, og Amathea.

Konklusjon: Sykepleierne har en støttende og ikke-dømmende rolle i møte med pasienten. Sykepleierne tilpasser seg til hver og en pasient, og veileder ikke ambivalente pasienter. Sykepleierne har begrenset med ressurser og er avhengige av eksterne ressurser som pårørende og Amathea. Videre konkluderer studien med at det skulle vært en støttebrosjyre tilpasset pasientgruppen, og at sykepleierne ønsker diskusjon blant ansatte rundt erfaringer ved kommunikasjon og ulike pasientmøter.

Introduction: Induced abortion has always been a broad and debated subject. Induced abortion in Norway is provided for by the Norwegian government healthcare and is free for those who need. More than 10 000 cases of induced abortion are conducted annually. Self-determined abortion is approved by the state but is still to be accepted by the society. It is important to reflect upon how the procedure is conducted and the importance of nurses and the role they play when it comes to tending the patient. To build a relation with the patient one uses communication, and it is of high importance to be supportive while providing information and education the patients. It is necessary for the patient to be familiar and informed of supportive figures, counseling- and follow up service such as Amathea.

Aim: To analyze the role nurses have at gynecological departments when tending to patients who go through the induced abortion and what to research the external resources that are available to the patients both before and after the procedure.

Method: Qualitative research methods were used in the form of semi-structured interviews. 6 individual interviews were conducted with nurses of different seniority at gynecological ward and polyclinic.

Results: The nurses communicate with the patients undergoing induced abortion by reading the patient and having a supportive function in practice. The results showed that the nurses built up experience over the years to handle different patients, but one can never be fully taught how to communicate. Another challenge is patients who are ambivalent. The results highlight the importance of a support system and Amathea.

Conclusion: Nurses have a supportive and non-judgmental role to play when tending. patients. The nurses use their whole being as a communication tool to read the patients verbal and non-verbal language. For the nurses it’s all about adapting to each patient, and not guide those who are ambivalent. The nurses have limited resources and are dependent on external resources as supportive relatives and friends and Amathea. Furthermore, the study concludes that there should be a support brochure which is adapted to the represented group of patients. Also, the nurses calls for a systematic discussion among employees about experiences in communication and various patient meetings.