| dc.description.abstract | Sammendrag
Bakgrunn:
Kreft er en sykdom som truer liv og helse. Kreft berører mange og i Norge er det nesten 11 000 mennesker som dør av kreft hvert år. Håpet er med oss gjennom hele livet. I hverdagen er ikke håpet i fokus, men når ulykke og sykdom rammer blir håpet spesielt viktig. En kreftdiagnose kan påvirke håpet negativt og som sykepleier har man en sentral rolle i å understøtte pasientenes håp. Hensikten med denne oppgaven er å undersøke hva håp innebærer hos palliative kreftpasienter og belyse hvordan sykepleieren kan understøtte pasientens håp.
Metode:
Systematisk litteraturstudie basert på sju utvalgte forskningsartikler.
Resultat:
Håp er livsviktig for pasientene. De håper fordi de ikke har noe annet valg. Uten håpet er livet uutholdelig. Håpet bidrar til at kreftpasienter mestrer utfordringer i hverdagen og håpet beskytter også pasientene mot håpløshet. Det pasientene håpet mest på var helbredelse, selv om kurativ behandling var avsluttet.
Konklusjon:
Håpet er essensielt for å mestre hverdagen, takle utfordringer og kjempe mot sykdom. Håpet gir energi, motstandskraft, styrke og motivasjon. Håpet hindrer pasientene i å gi opp. Pasientens håp er å bli friske. Selv i den palliative sykdomsfasen er dette deres største håp. Håpet påvirkes av håpløshet. Håpløsheten er potensielt farlig og konsekvensen er at man gir opp. Håpløsheten kan true både pasienten og pasientens håp, men håpet kan også være et verktøy i kampen mot håpløshet. Sykepleieren har en viktig rolle i forbindelse med håp og kan bidra til å fremme eller frata pasienten håpet. | |