Hvilke kommunikasjonsferdigheter bruker sykepleiere i møte med pasienter som opplever psykiske reaksjoner som følge av spontanabort?

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn Statistikk viser at 10-30% av graviditeter ender i spontanabort. Kvinner kan oppleve psykiske reaksjoner som sorg, tap og sjokk, men også lettelse og likegyldighet knyttet til spontanabort. Dette bidrar til at sykepleiere må være bevisst på hvordan de kommuniserer med denne pasientgruppen.

Hensikt Denne studien tar for seg hvordan sykepleiere kommuniserer med kvinner som opplever psykiske reaksjoner som følge av spontanabort, det rettes spesielt søkelys på konkrete kommunikasjonsferdigheter og deres hensiktsmessighet.

Metode Det er benyttet kvalitativ forskningsmetode i den hensikt å intervjue erfarne sykepleiere fra gynekologisk sengepost og poliklinikk. Det resulterte i seks individuelle, semistrukturerte intervjuer. Analysen av datamaterialet er inspirert av Kirsti Malteruds strategi for tekstkondensering.

Resultat Analysen av datamaterialet resulterte i tre hovedkategorier; lese pasienter, aktiv lytting og støttende funksjon. Herunder diskuteres effekten de ulike subkategoriene.

Konklusjon Studien belyser hvordan sykepleiere tilpasser kommunikasjonen etter pasienters behov og situasjon. Sykepleiere vektlegger å være bevisst på eget kroppsspråk og stille åpne spørsmål, i den hensikt å hjelpe pasienter til å snakke om tanker og følelser. De fremhever betydningen av å gi rom og tid til pasienter for å bearbeide følelser, samtidig som de vektlegger å vise tilstedeværelse som en støttende funksjon. Normalisering og informasjon om spontanabort vektlegges spesielt. Det kommer frem i studien at det finnes lite forskning på området, slik at videre forskning kan være hensiktsmessig.

Abstract

Background Statistics show that 10-30% of all pregnancies results in miscarriage. Women who experience a miscarriage, may react with grief, loss or shock, but also relief and apathy. This contributes to the fact that nurses must be conscious as to how they communicate with this particular group of patients.

Goal This study takes a closer look on how nurses communicate with women who experiences psychological reactions in relation to a miscarriage, with a particular focus on communication skills and their expediency.

Method This study used a qualitative method of science, with a goal to interview seasoned nurses from gynecological section in a hospital. The results were six individual, semi structured interviews. The analysis of the data draws inspiration from Kirsti Malteruds strategy of text condensation.

Results The analysis of the data gave three main categories; to read patients, active listening and supportive function. There will also be a discussion on how the different subcategories may be appropriate in communicating with the patient group at hand.

Conclusion The study draws attention to how nurses adapt their communication to their patient´s needs and situation. Nurses are alert on their own body language and asks open questions, with the purpose of helping patients to talk about their thoughts and how they feel. They also draw attention to the importance of giving the patients time and space, and to cope with their feelings, while at the same time, just being present as a supportive role. Normalizing and information about miscarriages have a particular focus. Science and studies on this matter is shown to be scarce, additional research will therefore be pertinent.