Terapeutisk bruk av seg selv for å fremme håp hos palliative pasienter
Abstract
Introduksjon: Det er stort behov for palliativ omsorg. Sykepleier må se og ivareta hele mennesket, og deres behov for å kunne legge til rette for en verdig avslutning på livet. I livets sluttfase kan det være vanskelig å finne, eller opprettholde håpet. Hensikten med denne studien er å undersøke hvordan sykepleiere kan bruke seg terapeutisk for å fremme håpet til palliative pasienter.
Metode: Studien er et samarbeidsprosjekt mellom sykepleieutdanningen ved NTNU og et hospice i Norge. Det ble brukt en kvalitativ metode, hvor det ble gjennomført fire semistrukturerte dybdeintervju. Med inspirasjon av Malterud sin firetrinnsmetode for systematisk tekstkondensering, ble rådataene bearbeidet, sortert og analysert i 2 hovedtema og 5 undertema.
Resultat: Resultatene viser at informantene bruker seg selv terapeutisk for å fremme håp, men at tilnærmingen til pasientene er ulik. Verbal- og nonverbalkommunikasjon trekkes frem som sentrale faktorer. Forhold som bearbeiding av egne følelser, åpen kommunikasjon, samt kunnskap og erfaring vektlegges for å kunne utøve profesjonell og forsvarlig sykepleie. Det kommer også frem at begrepet håp er subjektivt og oppleves ulikt fra person til person. Felles er at håpet er forbundet med noe positivt.
Konklusjon: Resultat samsvarer godt med etablert teori. Funnene viser at når sykepleieren bruker seg selv terapeutisk gjennom nonverbal og verbal kommunikasjon kan de hjelpe pasienten til å finne tilbake til håpet, selv om livssituasjonen fremstår håpløs. God faglig kunnskap og oppfølging ved emosjonelt krevende situasjoner, er faktorer som må ligge til grunn for at sykepleieren kan bruke seg selv terapeutisk. Å få være seg selv, oppleve mestring, glede, autonomi og respekt er nøkkelord for å fremme håpet til pasienten. Introduction: There is a great need for palliative care. A nurse must be able to see and take care of humans as a whole and see their need in order to be able to facilitate a dignified end to life. In the final stages of life, it can be difficult to find or maintain hope. The purpose of this study is to investigate how nurses can use themselves therapeutically to promote hope to palliative care patients.
Method: The study is a collaborative project between the nursing education at NTNU and a hospice in Norway. A qualitative method was used, in which four semi-structured in-depth interviews were conducted. The methode is inspired by Malterud's four-step method for systematic text condensation. The raw data were processed, sorted and analyzed into 2 main themes and 5 sub-themes.
Results: The results show that the informants use themselves therapeutically to promote hope, it shows that they approach the patients is differently. Verbal and nonverbal communication are highlighted as key factors. Factors such as processing one's own feelings, open communication, as well as knowledge and experience are emphasized in order to be able to practice professional and sound nursing. It also emerges that the concept of hope is subjective and is experienced differently. Common is that hope is associated with something positive.
Conclusion: Result corresponds well with established theory. The findings show that when the nurse uses themselves therapeutically through nonverbal and verbal communication, they can help the patient to find hope again, even if the life situation appears hopeless. Good professional knowledge and follow-up in emotionally demanding situations are factors that must be the basis for the nurse to be able to use themselves therapeutically. Being able to be yourself, experience mastery, joy, autonomy, and respect are key words to promote the hope of the patient.