Å unngå underbehandling av smerter hos barn – sykepleiers ansvar

Abstract

Introduksjon: Majoriteten av barn på sykehus opplever smerter, og sykepleiere som jobber med barn står overfor dette på daglig basis. Flere studier viser likevel at mange barn underbehandles for smerter, noe som kan ha uheldige konsekvenser for barnas sykdomsforløp. Hensikten med denne studien er å undersøke hvilke sykepleietiltak som kan bidra til å unngå at barn underbehandles for smerter. Sekundært vil studien belyse årsaker til problemet, og mulige sykepleietiltak for å unngå at det skjer.

Metode: Det er brukt en kvalitativ metode, hvor data ble samlet inn gjennom semistrukturerte intervjuer av fire sykepleiere ved en barneavdeling på et sykehus i Midt-Norge. Intervjuene ble analysert etter inspirasjon fra Dallands metode med meningsfortetning og tematisering.

Resultat: Informantene i studien oppgir at de møter mange barn med smerter i sin arbeidshverdag, samt at underbehandling av smerter er et problem som sannsynligvis forekommer oftere enn man tror. Sykepleierne opplever tidspress som en årsak til at barn underbehandles for smerter. Mangel på kunnskap belyses også som en årsak til underbehandling av smerter hos barn, og kunnskapsløft og bevisstgjøring blir dermed påpekt som mulige sykepleietiltak for å unngå at dette forekommer. Et viktig sykepleietiltak som kommer frem i resultatene er sykepleiers ansvar som barnas «advokater». De er ansvarlige for å videreformidle realistiske beskrivelser av barnas smerter når barna ikke kan gjøre dette selv.

Konklusjon: Sykepleiere har en viktig rolle i arbeidet med å unngå at barn underbehandles for smerter. Sykepleietiltak som kunnskapsløft og bevisstgjøring må implementeres, der sykepleiere tilegner seg kunnskap om smerter generelt hos barn, samt vurdering og behandling av smerter. I tillegg må sykepleiere være barnas «advokater» og videreformidle det som oppfattes som barnas smerter.

Nøkkelord: Underbehandling av smerter, smerte, barn, sykepleier, sykepleietiltak

Introduction: A majority of children in hospitals experience pain, and nurses who work with children face this every day. Still, several studies show that many children’s pain is left untreated, which can have a negative impact on their clinical pathway. This study’s primary aim is to examine which nursing interventions that can contribute to avoiding undertreatment of pain in children. The secondary aim is to explore why this happens and what nurses can do to prevent it.

Method: The study uses a qualitative method. Data was collected through semi-structured interviews with four nurses who work at a children’s unit at a hospital in central Norway. The analysis of the interviews is inspired by Dalland’s method using densification of meaning and thematization.

Results: The subjects of the interviews share that they encounter a significant number of children in pain at work, and that undertreatment of pain is a problem that likely happens more often than they are aware of. Nurses are typically short on time, and this may be one reason why children are not treated for pain. Another reason is a general lack of knowledge about pain, so by increasing the knowledge and awareness levels we may be able to prevent undertreatment of pain. The results show that the nurses’ responsibility to act as “advocates” for the children is an important nursing intervention. Nurses are responsible for relaying realistic descriptions of the children’s pain if they are unable to do so themselves.

Conclusion: Nurses play an important role in preventing undertreatment of pain in children. Nursing interventions such as levelling up knowledge and awareness about children’s pain has to be implemented, along with evaluation and treatment of pain. In addition, nurses should be the children’s “advocates” and relay what the children experience as pain.

Keywords: Undertreatment of pain, pain, children, nurse, nursing interventions