Barn som pårørende til psykisk syke foreldre

Abstract

Bakgrunn: Barn som pårørende har lenge vært nedprioritert i foreldrenes behandling i voksenpsykiatrien. Dette til tross for at de har en doblet risiko for å oppleve psykososiale og atferdsmessige problemer. Sykepleier har en unik posisjon til å identifisere og tilfredsstille barns behov for ivaretagelse mens forelderen er innlagt. For å forbedre kvaliteten på ivaretagelsen av barn som pårørende ble dette inkludert i norsk helselovgivning i 2010. Påleggene fra myndighetene forutsetter at pasientbehandlingen går fra å være individ- til familiebasert.

Hensikt: Å undersøke hvordan sykepleier kan ivareta barn som pårørende til psykisk syke foreldre.

Metode: Et systematisk litteraturstudie basert på resultater fra syv forskningsartikler.

Resultater: Mangel på kartlegging og informering av barn som pårørende går igjen i samtlige studier. Studiene bekrefter tendensen til barns usynlighet i avdeling som et resultat av mangelfull kartlegging, og belyser at barna sitter på for lite informasjon om forelderens situasjon. Årsaker til dette kan knyttes til liten grad av implementering av familiebasert praksis i avdelingene og sykepleiers manglende kunnskap om interaksjon med barn.

Konklusjon: Bedre ivaretagelse av barn som pårørende avhenger av graden av kartlegging og informering. Dette forutsetter en overgang til familiebasert praksis som forventer en økt grad av sykepleiers interaksjon med barn. I lys av dette bør sykepleier ha kunnskap om relasjonsbygging og kommunikasjon med barn, samt kjenne til deres utviklingsmessige forhold som kan påvirke reaksjonen på vanskelige situasjoner. Sykepleiere avhenger også av retningslinjer, ressurser og tydelige forventinger fra ledelsen. Nøkkelord: Barn som pårørende, psykisk syke foreldre, psykiatrisk avdeling, sykepleier

Background: Children of mentally ill parents has been neglected in the treatment of their parent in adult psychiatry. This despite their doubled risk of experiencing psychosocial and behavioral problems. Nurses are in an unique position to identify and satisfy their need for care while their parent is hospitalized. To improve the quality of the care given to children of mentally ill parents, it was included in the Norwegian healthcare law enforcement in 2010. Due to the orders from the government, the treatment of patients needs to change from being individually- to family based.

Aim: To examine how nurses can take care of children of mentally ill parents.

Method: A systematic literary study based on results from seven articles.

Results: A lack of mapping and providing information to children of mentally ill parents is repeatedly mentioned in all of the studies. The studies confirm the tendence of children as invisible in the department as a result of the lack of mapping, and address that these children suffer a shortage of information about their parents situation. It can be caused by the lack of both implementation of a family based practice and nurses knowledge on interaction with children.

Conclusion: Improvement of the care given to children of mentally ill parents depends on both mapping and information. The transition to a familybased practice rely on nurses to have an increased interaction with children. Taken this to consideration nurses need knowledge about how to build a relation and communicate with children, as well as knowledge about how children in different aging phases react to tough situations. In addition, nurses depend on guidelines, resources and expectations from their leaders. Keywords: Children of mentally ill parents, parents with a mental illness, psychiatric ward, nurse