Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorJohnsen, Dypedokk Hege
dc.contributor.authorBalac, Ognjen
dc.date.accessioned2022-07-19T17:19:10Z
dc.date.available2022-07-19T17:19:10Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:102796791:51778336
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3006863
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractI denne masteroppgaven undersøker jeg Epiktets teori om godt liv, og hvorvidt denne kan hjelpe oss å håndtere psykiske plager under en krise. Gjennom oppgaven bruker jeg koronapandemien som eksempel på en krise. Restriksjonene som ble innført under pandemien førte til enorme omveltninger i samfunnet, og i våre daglige rutiner. Mange mistet tilgangen til sine materielle goder, mens sosial kontakt ble begrenset til det minimale. Dette har uten tvil ført til at mange har følt sinne, uro og/eller ensomhet. Kort sagt kan vi si at mange fikk nedsatt livskvalitet. Jeg ønsker å vise at Epiktet ikke anser materielle goder som grunnlaget for god livskvalitet. God livskvalitet kan kun oppnås gjennom bruk av menneskets rasjonelle evner, samt hvordan det forholder seg til sine omgivelser. Ifølge Epiktet vil kunnskapen om hva som er opp til oss og ikke, spille en viktig rolle. God livskvalitet kan kun oppnås hvis vi fokuserer på det som er opp til oss, og la resten være. Jeg viser hvordan kunnskap om dette kan være hjelpsomt i håndtering av sinne, angst og ensomhet, tre av de vanligste psykiske reaksjonene under koronapandemien. Mot slutten vil jeg redegjøre for negativ visualisering, en stoisk øvelse mot bedre livskvalitet.
dc.description.abstractIn this master thesis, I investigate Epictetus theory about good life, and to which extent we may learn anything about how to handle psychological issues during times of crisis. I here use the Covid-19 pandemic as an example of a crisis, and as a touch stone throughout the thesis. Restrictions due to the Covid-19 pandemic caused enormous changes in society, and daily life routines. Many lost access to the material goods they usually have access to, and social interaction were restricted to a minimal. It is beyond doubt that the pandemic, with its various restrictions gav rise to much to anger, distress and/or loneliness among the population. In short, we may say that for a great number of people, it led to decreased quality of life. I intend to show how Epictetus does not consider physical goods as a way of achieving good life quality. Quality of life is acquired through use of our human rational ability, he argues, and how humans relate to their circumstances. According to Epictetus, knowledge about what is up to us, and equally important, what is not, plays a crucial role. Quality of life may only improve if we focus on those things that are up to us, and let the rest be. I demonstrate how this knowledge can be helpful in help dealing with anger, anxiety and loneliness, arguably three off the most common psychological reactions to Covid-19 pandemic. Towards the end I provide an explanation of negative visualization, which is a stoic practice towards better quality of life.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleEpiktet og livskvalitet Om mulighetene for stoisk ro i krisetid
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel