En håndverkers analyse og dokumentasjonsprosess. Trappen i baroniet Rosendal, veien fra dokumentasjon til ferdig kopi.

Abstract

I kulturminnevernet er bruken av digital dokumentasjon allerede utbredt og har nå blitt den foretrukne dokumentasjonsmetoden av kulturminner. Dette er den anbefalte dokumentasjonsmetoden fra blant annet departementet med flere. Men hvor praktisk og anvendelig er denne anbefalte digitale dokumentasjonen for en håndverker, som trenger en grundig og presis dokumentasjon hvis et objekt skal restaureres eller kopieres? Dette spørsmålet ønsker forfatterne å avklare i denne oppgaven, samtidig som nytteverdien av håndverkerens dokumentasjons bidrag kan ses på i en større sammenheng. Denne oppgaven har som formål å finne ut om det å bygge en kopi av en hulspindeltrapp datert året 1665, faktisk kan utføres med supplering av moderne digitale dokumentasjonsmetoder. Det er da hovedsakelig ved bruk av fotogrammetri og 3D-modeller, forsøkt å supplere den tradisjonelle dokumentasjonsmetoden når en kopi av trappen skulle snekres. Det har vært en målsetning at digitale verktøy som brukes er både rimelige i pris, lett tilgjengelige og lett forståelige å ta i bruk. Oppgavens utforming legger opp til et sammenligningsgrunnlag mellom gamle tradisjonelle dokumentasjonsmetoder kontra rimelige digitale alternativer. Nytteverdien digitale verktøy har for håndverkeren i en prosess med å lage en kopi av trappen blir så vurdert. Oppgaven redegjør for hvor egnet disse digitale verktøy er til å gjenskape en kopi, prosessuelt og materielt. Denne redegjørelsen besvares ved hjelp av praktiske forsøk der en trappekopi av en hulspindeltrapp fra Baroniet Rosendal snekres i målestokk 1:1. Oppgaven har også som formål å beskrive hvordan en kopi av en 1600 talls trapp snekres. Dette basert på mange av de samme tradisjonelle metoder og teknikker som forfatterne antar original trappen er produsert med. I løpet av prosessen kunne det fastslåes at bruken av fotogrammetri er et nyttig og presist verktøy for håndverkerens dokumentasjonsprosess. Det blir konkludert at digitale hjelpemidler kan supplere tradisjonell oppmåling, men det blir også fastslått at digital dokumentasjon har noen grunnleggende svakheter. Disse svakhetene kan i verste fall vanskeliggjøre en prosessuell og materiell autentisk rekonstruksjon av et objekt. Dette gjør at tradisjonell dokumentasjon fortsatt er aktuell for en håndverker. Ut fra dette konkluderes det at bruken av begge metoder er det som danner best grunnlag i en dokumentasjonsprosess der målet er å lage en kopi som skal fremstå mest mulig autentisk.

In the protection of cultural heritage, the use of digital documentation is already widespread and has now become the preferred documentation method of cultural heritage. This is the recommended documentation method by the ministry and others. But how practical and useful is this recommended digital documentation for a craftsman, who needs a thorough and precise documentation if an object is to be restored or copied? The authors want to clarify this question in this thesis, and at the same time record the usefulness of the craftsman's documentation contribution, and for it to be seen in a larger context. The purpose of this thesis is to find out whether building a copy of a hollow spiral staircase dated the year 1665 can be performed with the supplement of modern digital documentation methods. It is then mainly with the use of photogrammetry and the use of 3D models that attempts have been made to supplement the traditional documentation method when a copy of the stairs was to be made. It has been a goal that digital tools used are both affordable, easy to access and easy understand and use. The design of the thesis provides a basis for comparison between old traditional documentation methods versus affordable digital alternatives. The utility digital tools are questioned by a craftsman in the process of making a copy of the stairs. The thesis explains how suitable these digital tools are for recreating a copy procedurally and materially. This statement is answered with the help of practical experiments, where a stair copy of a hollow spiral staircase from Baroniet Rosendal is made on a scale of 1: 1. The thesis also aims to describe how a copy of a 17th century staircase is made. This is based on many of the same traditional methods and techniques that the authors assume the original staircase was produced by. During the process, it could be established that the use of photogrammetry is a useful and precise tool for the craftsman's documentation process. It is concluded that digital aids can supplement traditional surveying, but it is also established that digital documentation has some fundamental weaknesses. These weaknesses can, in the worst case, complicate a procedurally and materially authentic reconstruction of an object. This means that traditional documentation is still relevant for a craftsman. Based on this, it is concluded that the use of both methods is what forms the best basis in a documentation process where the goal is to make a copy that will appear as authentic as possible.