Sammenhengen mellom selvrapportert skåre på «Autism Spectrum Quotient»-skjemaet og tilbøyelighet til å tolke endring, i et bekvemmelighetsutvalg fra normalbefolkningen
Bachelor thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3005959Utgivelsesdato
2022Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Institutt for psykologi [2896]
Sammendrag
Genetiske studier og tvillingforskning indikerer at autisme er en spektrumforstyrrelse med sub-kliniske trekk gjenkjennbare også i deler av befolkningen som ikke fyller diagnosekriteriene for tilstanden. Det er dermed rimelig å anta også de kognitive utfordringene som forbindes med autisme vil finnes i mildere varianter blant personer med sub-kliniske trekk fra autismespekteret. Et slikt område er prediktiv koding, dvs. prosessering av informasjon fra omgivelsene, som danner grunnlaget for probabilistiske, mentale modeller av verden vi benytter til å fortolke og forutsi hendelser i verden. Tidligere forskning har vist at personer med autismeforstyrrelser i mindre grad enn andre, lykkes i å korrekt detektere endring i omgivelsene. I denne studien undersøkes sammenhengen mellom tilbøyelighet til å tolke at en endring har skjedd i en kognitiv test kalt “kanintesten”, og grad av selvrapporterte trekk på «Autism Spectrum Quotient» (AQ) et spørreskjema utviklet for å måle autistiske trekk i den generelle befolkningen. Resultatene viste ingen sammenheng mellom tilbøyelighet til å tolke endringer og skåre på AQ. En svak, signifikant positiv korrelasjon mellom «Autism Spectrum Quotient» og opplevd generell anstrengelse, ble påvist. Funnene kan skyldes både at personer som skårer høyere på autistiske trekk ikke har utfordringer med å identifisere relevante endringer i omgivelsene, og at utvalg og valg av måleverktøy ikke passet til å belyse problemstillingen.