Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorPrestmo, Joakim Blix
dc.contributor.authorKvande, Håkon
dc.date.accessioned2022-07-15T17:20:43Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:114729398:68286353
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3005928
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractFinansinstitusjoner er lovpålagt til å gjøre kapitalavsetninger for å dekke risikoen for mislighold i sine kredittporteføljer. Størrelsen på disse avsetningene er regulert i kapitaldekningsregelverket Basel. Når man beregner størrelsen på kapitalavsetningen er det viktig å ta hensyn til kredittkonsentrasjonsrisiko, men på av grunn mangel på en passende modell har Baselkomiteen unnlatt å inkludere en kvantitativ tilnærming for måling av konsentrasjonsrisiko i kapitaldekningsregelverket. Hvordan konsentrasjonsrisiko skal måles er i stedet overlatt til finanstilsynsmydighetene i de enkelte land. Næringskonsentrasjonsrisiko oppstår på grunn av for store eksponeringer mot enkeltnæringer, eller på grunn av store eksponeringer mot flere svært korrelerte næringer. Finanstilsynsmyndighetene i både Norge og Sverige har utviklet metoder for å måle næringskonsentrasjonsrisiko. I denne oppgaven testes disse metodene på kredittporteføljer som er konstruert for å etterligne porteføljene til norske banker. For å finne ut hvilken metode som gir best estimat sammenlignes deretter de resulterende kapitalkravene med kapitalkravene funnet ved hjelp av en mer nøyaktig kredittrisikomodell. Resultatene viser at den norske tilnærmingen gir det mest fornuftige estimatet for porteføljer med høy grad av næringskonsentrasjon, men at tilnærmingen overestimerer kapitalkravet for banker med gjennomsnittlig grad av næringskonsentrasjon. Den svenske tilnærmingen undervurderer derimot kapitalkravet for porteføljer med høy grad av næringskonsentrasjon, men gir det mest fornuftige estimatet for porteføljer med gjennomsnittlig grad av næringskonsentrasjon.
dc.description.abstractFinancial institutions hold capital to cover the risk of defaults in its credit portfolios. The amount of capital an institution is required to hold for such risk is regulated in the Basel Accords. When calculating the capital requirement, the credit concentration risk of the portfolio has to be considered. However, there are no consensus on how to measure concentration risk and in the lack of an accepted best practice approach the Basel accords includes no quantitative approach for measuring concentration risk. Instead, the procedure for measuring concentration risk is largely decided by the financial supervisory authority of the institution's country of residence. Sector concentration risk occurs because of excessively large exposures to a single sector, or because of exposures to highly correlated sectors. Both the financial supervisory authority of Norway, and of Sweden, has developed methods for measuring sector concentration risk. This thesis test both of these methods on credit portfolios which resemble the portfolios of Norwegian banks, and evaluates which method results in the most accurate capital requirement by comparing them against the results from a more accurate multi-factor credit risk model. The results show that the Norwegian regulatory approach results in the most accurate capital requirement for portfolios with a high degree of sector concentration, but that it overestimates the capital requirement for the average bank. Meanwhile, the Swedish regulatory approach underestimates the capital requirement for portfolios with a high degree of sector concentration, but provide the most accurate capital requirement for the average bank.
dc.languageeng
dc.publisherNTNU
dc.titleEvaluating Finanstilsynet's method for calculating capital requirements for sector concentration
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel