Kom alle sammen, -bli med! Nettverksbygging ved bruk av babysang for småbarnsforeldre og barn

Abstract

SAMMENDRAG

Bakgrunn Tilhørighet, mestring og trygget kan være eksistensielle verdier i en aktivitet for å fremme god helse i et lokalsamfunn. Slik kan ulike aktiviteter i lokalsamfunnet være viktige arenaer for dannelse av helsefremmende nettverk. Babysang i en samskapende og tverrfaglig regi kan være en aktivitet med potensiale for å fremme gode nettverk og helse hos barn og foreldre. I 15 år har en tverrfaglig gruppe sammen med frivillige i en kommune arrangert lavterskel babysangtilbud et sted på Østlandet. Hensikten med babysangen er å fremme gode nettverk på tvers av formelle og uformelle arenaer i lokalsamfunnet. Det er interessant å finne ut om foreldrenes erfaringer svarer til hensikten med tiltaket. Erfaringene kan tenkes å komme andre kommuner og samfunn til gode i liknende aktiviteter.

Hensikt/ formål Formålet med studien er å utforske foreldres erfaring med nettverk, opplevelse av mestring og ferdigheter i en babysanggruppe. I tillegg er jeg opptatt av hvilken betydning aktiviteten har for foreldrenes opplevelse av samspillet med barnet, hvor jeg særlig ville se på deres opplevelse av egen stemme, blikk-kontakt og hender som verktøy i samspillet.

Metode Gjennom en kvalitativ studie ble det gjennomført sju individuelle intervjuer av foreldre i en babysanggruppe. Tematisk analyse av Braun og Clarke (Braun, V., & Clarke, V. 2006) ble benyttet for å analysere data. Studiens funn er presentert som beskrivende tekst av deres narrative historie fra intervjuene.

Resultater Studien viste at foreldrene erfarte det som betydningsfullt å komme seg ut i barselperioden for å møte likesinnede og mer erfarne foreldre. De hadde behov for å utveksle råd, erfaringer og opplevelser med barnet. Det var betydningsfullt å få raske svar på problemstillinger som gjaldt barnet, enten fra likesinnede eller fra mer erfarne voksne og helseprofesjoner. Foreldrene hadde knyttet både situasjonsbetingede og langvarige nettverk med andre foreldre. De frivilliges pass av barna ga foreldrene avlastning og mulighet til gode samtaler med andre foreldre. Videre viste studien at foreldrene dro nytte av selve sangaktiviteten i form av å få god kontakt med barnet sitt gjennom sangleker og regler. De opplevde at sangen var identitetsskapende for barnet, at de kunne bruke ulike sanger til å regulere barnets adferd fra lek, til ro og hvile. De opplevde å mestre aktiviteter og håndtering av barnet som de ikke hadde turt å gjøre på egenhånd. I fellesskapet med sangpedagogen og de andre foreldrene opplevde de denne tryggheten. De opplevde at de lærte og ikke ta seg selv høytidelig og at det var deres unike stemme som var viktig for barnet. Foreldrene framholdt blikk-kontakten som viktig, og at de lærte å bruke stemmen til å regulere barnets adferd.

Konklusjon Foreldrenes erfaring i denne studien kan bekrefte at babysang som tverrfaglig og samskapende aktivitet i lokalsamfunnet, kan være helsefremmende og nettverkskapende. Den kan er viktig for varig og kontekstuell relasjonsbygging. Arenaen kan fremme rask tilgang på nyttig kvalitativ informasjon fra helseprofesjoner og deling av foreldre-erfaringer. Studien viste at arenaen kunne være nyttig for læring, regulering av adferd og mestring i foreldre-barnrelasjonen. Forskjellen i dataene fra Coronapandemien, kan ut fra et faglig perspektiv, tyde på at det er viktig med deltakelse fra helseprofesjonene for å kvalitetssikre og modulere deling av læring og kunnskap foreldrene imellom. Det er behov for videre forskning for å se nærmere på dette. Sangaktiviteten bekrefter tidligere studier på sangaktivitets helsefremmende effekt i form av mestring, identitetsskaping og at aktiviteten skaper mening i tilværelsen, også i et familieperspektiv. Denne studien søkte å utforske foreldrenes erfaring med babysang i et helsefremmende og samskapende tiltak på tvers av kultur, helse og frivillighet. Videre studier på tilsvarende lavterskelaktiviteter i lokalsamfunnet hvor det benyttes kultur- og helseprofesjoner, vil kunne frembringe utvidet kunnskap om helsefremmende- og nettverksskapende effekter i samskapende aktiviteter.

Nøkkelord Babysang, nettverk, sosial kapital, salutogenese, samskaping, helsefremming, læring og mestring, foreldre og barn

ABSTRACT

Background Belonging, coping and security can be existential values in activity to promote good health in a local community. In this way, various activities in local communities can be important arenas for developing health-promoting networks. Baby singing in a co-creative and interdisciplinary setting, can be an activity with the potential to promote good networks and healthy children and parents. For 15 years, an interdisciplinary group in a municipality in collaboration with volunteers have arranged low-threshold baby singing services somewhere in the east of Norway. The purpose is to promote good networks across formal and informal arenas in this community. It is interesting to find out whether the parents' experiences correspond to the purpose of the measure. The experiences can conceivably benefit other municipalities and communities in similar activities.

Purpose The purpose of this study was to explore parents' experiences in networking, experience of mastery and skills in a baby singing group. In addition, I was interested in the significance of the activity for the parents' experience of the interaction with the child. I especially wanted to look at their experience of their own voice, eye contact and hands as tools in the interaction.

Method Through a qualitative study, seven individual interviews were conducted by parents in a baby singing group. Thematic analysis of Braun and Clarke was used to analyze data. The study's findings are presented as a descriptive text of their narrative story from the interviews.

Results The study showed that it was important for parents to connect with other parents during the maternity period and meet like-minded and more experienced parents. They needed to exchange advices and experiences concerning their child. It was important to get quick feedback to issues that concerned the child, either from like-minded or from more experienced and health professionals. The parents had created both situational and long-term networks with like-minded. Childcare from the volunteers, gave the parents relief and the opportunity for good conversations with other parents. Furthermore, the study showed that the parents benefited from the actual singing activity in the form of getting good contact with their child through singing games and verses. They experienced that the singing helped the children to recognize themselves. They used different songs to regulate the child's behaviour from being exited to calm down and rest. Activities and handling of the child, which they could not dare to do on their own, they experienced to master. Together with the singing teacher and other parents, they experienced this confidence. They experienced that they could be unpretentious in the activity. It was their unique voice that was important to the child. The parents emphasized the eye contact with their child as important, and they learned how to use their voice to regulate the child's behaviour.

Conclusion In this study the parents' experiences can confirm that baby singing can be health-promoting and network-creating as an interdisciplinary and co-creative activity in a local community. It can create both long-lasting and contextual relationship building. The arena can promote rapid access to useful qualitative information from health professionals and sharing of parenting experiences. This study can indicate that the measure was useful for learning, regulating behaviour and coping the parent-child relationship. The difference in the data from the Corona pandemic, from a professional perspective, may indicate that it is important with participation from the health professions to ensure quality and modulate the sharing of learning and knowledge between the parents. There is a need for further research to take a closer look at this. The singing activity confirms previous studies on the health activities. The health-promoting effect consists of coping, identity creation and a meaningful life, also in a family perspective. Further studies on similar low-threshold activities in the local community where cultural and health professions are used, will be able to produce extended knowledge about health-promoting and networking effects in co-creative activities.

Keywords Baby-singing, networking, social capital, salutogenesis, co-creation, health promotion, learning and coping, parents, and children