Sosiale mediers påvirkningskraft - En studie om sosiale mediers påvirkning på ungdoms psykiske helse

Abstract

I denne studien forsøker jeg å finne svar på hvordan bruk av sosiale medier kan påvirke, og på hvilken måte det kan påvirke ungdoms psykiske helse. Bak denne studien ligger en interesse av å finne ut om den mye omtalte og samtidige økningen i bruk av sosiale medier og rapportering av psykiske helseplager blant ungdom, har en sammenheng. Når det gjelder relevansen dette har for sosialt arbeid ser jeg det som svært viktig at alle profesjoner som jobber med eller som skal jobbe med ungdom i framtiden, tilegner seg kunnskap om temaet. På denne måten kan man ha med seg noen verktøy i tilnærmingen til problematikken ute i yrkeslivet. Studien benytter seg av eksisterende litteratur på området, for å sette lys på temaet og samle kunnskap om fenomenet sosiale medier og hvilke effekter det kan ha på ungdoms psykiske helse. Psykisk helse er ett av mange sentrale fagområder innenfor disiplinen sosialt arbeid, og er et bredt felt i seg selv. Også i denne oppgaven har jeg valgt en bred tilnærming til psykisk helse, og ser på hvordan sosiale medier kan påvirke ungdoms psykiske helse både i et funksjons- og mestringsperspektiv, men også psykisk helse som en tilstand eller en opplevelsesdimensjon. Et sentralt teoretisk perspektiv og en forståelsesramme for problemstillingen er Leon Festingers sosiale sammenligningsteori, noe som også framkommer av funnene i litteraturen og som blir løftet opp til gjenstand for diskusjon senere i studien. Sentralt i funnene er sosiale mediers påvirkning på psykisk helse i form av angst og depresjon, opplevd ensomhet og påvirkning på selvbilde og selvfølelse. Mens noen studier finner konkrete bevis for en sammenheng mellom høy bruk av sosiale medier og psykiske helseplager hos ungdom, bestrider andre studier denne sammenhengen og mener at effekten kan være noe overdrevet.

This study attempts to find an answer to whether high use of social media may affect youth mental health. Behind this study lies an interest in finding out whether there is a correlation between the much discussed and simultaneous increase in the use of social media, and mental health problems among youth. Regarding the relevance of this topic in question to social work, I consider it as highly important that all professions working with youth, either now or in the future, acquire knowledge about the topic. In that way, one might have a few tools with them when it comes to finding a good approach in working life. This study uses existing literature in the field, to shed light on the topic and gather knowledge about the phenomenon of social media and the effects it may have on youth mental health. Mental health is one of many key professional fields within the discipline of social work and is a wide field itself. Also in this thesis, I have chosen a wide approach to mental health in the examination on how social media can affect youths' mental health, both in a functional- and coping perspective, but also as a condition or as a dimension of experience. A central theoretical perspective and framework for understanding the problem is Leon Festinger's social comparison theory, which is also highlighted in the research and in this study's discussion chapter. Central to the results of this study are the impact of social media on mental health in terms of anxiety and depression, perceived loneliness and the impact on self-image and self-esteem. While some studies find concrete evidence of a correlation between high use of social media and mental health problems among youth, other studies dispute this correlation and believe that the effect may be somewhat exaggerated.