«Jeg kan ikke tenke som en nordmann, fordi jeg er ikke vokst opp her» - En kvalitativ studie om etniske minoriteters erfaringer i møtet med barneverntjenesten.

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven er å utforske etniske minoriteters erfaringer med barnevernet. Problemstillingen er: «Hvordan opplever etniske minoriteter møtet med barnevernet?». Studien er basert på seks semistrukturerte intervjuer og tidligere kunnskap på feltet. Metoden for oppgaven er inspirert av Tjoras stegvis-deduktive induktive metode. Analysen kom fram til fire hovedpunkter som gjenspeiler datamaterialet. Det var knyttet til å komme fra der til her, ryktet om at barnevernet tar ifra innvandrerforeldrene barna sine, etniske minoriteter ser nytten i et barnevern og viktigheten av å se etniske minoritetsfamilier innenfra. Studien har et gjennomgående kulturpsykologisk perspektiv. Studien gir innblikk i hvordan etniske minoriteter ser barnevernet utenfra. Den viser at etniske minoriteter er fornøyde med hjelpen de har fått fra barnevernet. Før kontakt med barnevernet opplevde etniske minoriteter å høre mange rykter om barnevernet, som handlet om at barnevernet tar innvandrerbarn. Ryktene er knyttet til at etniske minoriteter har lite kunnskap om barnevernet, før de kommer i kontakt med dem. Sett ut ifra redselen har etniske minoriteter god tillit til barnevernet i dag. De ser nytten av å ha et barnevern. Etniske minoritetsfamilier tenker at de trenger hjelp i starten av oppholdet i Norge. Første samtale med barnevernet oppleves som stressende på grunn av uvitenhet og språkutfordringer, men familiene hadde bedre erfaring med de videre samtalene. Alle informantene hadde opplevd å motta veiledning, og noen hadde også fått plassert barnet utenfor hjemmet. Tiltakene de fikk ble sett på som nyttige, men noen ble også sett på som unødvendig og forvirrende. Etniske minoriteter verdsetter tydelige rammer og gjensidig samarbeid med barnevernet, så langt det lar seg gjøre. Studien tydeliggjør at barnevernet burde ha en helthetlig forståelse for familiene, og å sette seg inn i og forsøke å forstå utfordringer etniske minoritetsfamilier møter i hverdagen. Hvor etniske minoriteters posisjon i samfunnet, som lav sosioøkonomisk klasse, familienes bakgrunn med krig og flukt, samfunnets krav til innvandrere, sosiale nettverk og kulturelle forskjeller er det etniske minoriteter trekker fram som ulike utfordringer de møter i dagens samfunn. Det er ønskelig at barnevernet ser etniske minoriteter innenfra, og bruker tid på å bli kjent. Studien belyser behovet for å styrke kunnskapen om etniske minoritetsfamilier i barnevernet, for at familiene kan oppleve seg forstått i den situasjonen de er i.

This master's study explores ethnic minorities experiences with child welfare and the question "How do ethnic minorities experience the partnership with child welfare service?". The study is based on six semi-structured interviews and previous knowledge in the field. The method for the study is inspired by Stepwise-Deductive Inductive Approach. The analysis came to four main points that reflect the data material: it was linked to getting from there to here, the rumor that the child welfare service only takes immigrant children, ethnic minorities see the benefit of a child welfare service and the importance of seeing ethnic minorities from within. The study has a consistent cultural psychological perspective. The study provides insight into how ethnic minorities view child welfare services in Norway as immigrants. . The study shows that ethnic minorities are satisfied with the help they have received. Ethnic minorities have expressed hearing many rumours surrounding the child welfare service previous to contact with the child welfare service. These rumors are mainly related to lack of knowledge about child welfare services. Seen from that the ethnic minorities were afraid of the child welfare service before the first meeting, ethnic minorities have trust in child welfare services today, and they understand the benefit of having a child welfare service. The first conversation with the child welfare service is often perceived as stressful due to ignorance and language barriers , however, the families have had better experiences with later conversations. All of the parents had experienced receiving guidance and some had also had their child placed in a other home. The measures they received were seen as useful, but some were also seen as unnecessary and confusing. The study clarifies that the child welfare service should have a holistic understanding of the families and try to better understand the challenges ethnic minority families face in everyday life. The various topics that has been pointed out as challenges by ethnic minorities in today's society include: their position in society as a low socio-economic class, , families' experiences regarding war and flight, society's demands on immigrants, social networks and lastly, cultural differences It is desirable that the child welfare service views ethnic minorities from within, and spends time getting to know them. The study highlights the need to strengthen knowledge about ethnic minority families in child welfare so that families more easily feels understood in the situation they are in.