Reitgjerdet - Hvordan forvalte og formidle vanskelig historie?

Abstract

Reitgjerdet sykehus var i drift fra 1923 til 1987, og måtte legges ned på grunn av brudd på menneskerettigheter. Rettsmedisins diskurs har endres seg drastisk siden begynnelsen av1900-tallet. Pasienter fikk langvarige fysiske og psykiske plager på grunn av innleggelse, og blant dem var Bjørn Lande som i 2009 fikk fortelle sin historie til forfatter og forsker Joar Tranøy. Mange av mennene ved Reitgjerdet hadde begått alvorlig kriminalitet, andre hadde ikke det. De ble dog alle ansett som «psykisk syke». Blant mennene som ble kalt «seksualforbrytere» fantes både homofile menn og overgripere, dette gjør Reitgjerdet til et sårt tema for mange. Siden 1990-tallet har det blitt et større fokus på vanskelig historie i Norge, og prosjektet BRUDD påpeker at vi burde tørre å utfordre tradisjonelle og enkle narrativ. Hvordan burde Reitgjerdets historie formidles i lys av BRUDD? Hvilke hensyn må man ta i formidlingen? Reitgjerdets historie har stort potensiale til å starte en åpen dialog om årsaker til kriminalitet, og hvordan det kan forebygges. Ofre for både Reitgjerdets pasienter, og pasientene selv, må få en plass i formidlingen. Samtidlig er det et vitnesbyrd på hvor vond skeiv historie er.

Reitgjerdet Hospital was in operation from 1923 to 1987, and had to close due to human rights violations. The discourse of forensic medicine has changed drastically since the beginning of the 1900s. Patients had long-term physical and mental complications due to hospitalization, and among them was Bjørn Lande who in 2009 was alive to tell his story to author and researcher Joar Tranøy. Many of the men at Reitgjerdet had committed serious crimes, others had not. However, they were all considered "mentally ill". Among the men who were called "sex offenders" were both gay men and abusers, this makes Reitgjerdet a painful topic for many people. Since the 1990s, there has been a greater focus on difficult history in Norway, and the BRUDD project points out that we should dare to challenge traditional and simple narratives. How should Reitgjerdet's story be conveyed in light of BRUDD? What considerations must be taken into account in communication? Reitgjerdet's history has great potential to start an open dialogue about the causes of crime, and how it can be prevented. Victims for both Reitgjerdet's patients, and the patients themselves, must be given a place in the story. At the same time, it is a testament to how painful queer history is.