Trump- og Biden-diskursen overfor EUs ambisjoner om strategisk autonomi

Abstract

Valget av Donald Trump i 2016 ser ut til å ha skapt forstyrrelser i internasjonale relasjoner. Dette kan ses på bakgrunn av at Trump er den første amerikanske presidenten som noensinne har truet alliansemedlemmer med å forlate NATO, dersom de allierte ikke øker forsvarsutgiftene sine. Utvilsomt har Trumps kritiske tilnærming til NATO skremt og sjokkert de europeiske allierte. Som en konsekvens har dette ført til at europeerne ønsker å ta sin skjebne i egne hender, slik at de evner å beskytte seg selv mot trusler som ikke anses som prioriteringer av USA. Denne forestillingen om at Europa må ta ansvar for seg selv faller innenfor termen «strategisk autonomi».

Med dette som utgangspunkt er denne oppgaven en komparativ studie som vil utforske hvordan to ulike amerikanske presidenter posisjonerer seg overfor EUs ambisjoner om strategisk autonomi i deres første tolv måneder i embete. Følgelig vil dette foregå ved hjelp av metoden «systems og signification», samt «Discourse Historical Approach». Oppgaven reiser dermed forskningsspørsmålet: (1) Hva har vært diskursen i Trump og Bidens presidentskap i forhold til EUs ambisjoner om strategisk autonomi i deres første tolv måneder som president?, og (2) i hvilken grad kan det ses at diskursene representerer forskjeller eller likheter? Funnene viser til at ingen av presidentene nevner noe om strategisk autonomi. Likevel har det vært mulig å konkludere med at Trump sannsynligvis vil stille seg positiv til EUs ambisjoner om strategisk autonomi, mens Biden verken er positiv eller negativ til det. I tillegg er det kommet frem til at diskursene i stor grad representerer forskjeller.

The election of Donald Trump in 2016 seems to have created disturbances in international relations. This can be attributed to Trump being the first US president to threaten to withdraw from NATO if its allies do not increase their defense spending. Undoubtedly, Trump's critical approach to NATO has frightened and shocked his European allies. This has forced NATOs European members to take matters of security into their own hands, to safeguard themselves against security problems that are not prioritized by the United States. This notion of Europe taking responsibility for itself falls under the term "strategic autonomy".

Consequently, this thesis is a comparative study that will explore how two different US presidents position themselves towards the EU's ambitions of strategic autonomy in their first twelve months in office. This will take place using the method «systems and signification», as well as «Discourse Historical Approach». The thesis thus raises the research question: (1) What have been the discourses in Trump’s and Biden's presidencies vis à vis the EU's ambitions towards strategic autonomy in their first twelve months as presidents?, and (2) to what extent is it apparent that the discourses represent differences or similarities? The findings indicate that none of the presidents comment anything on the concept strategic autonomy. Nevertheless, it has been possible to conclude that Trump likely supports the EU's ambitions of strategic autonomy, while Biden is neither positive nor negative about it. In addition, it has been concluded that the discourses broadly represent differences.