The influence of social media on suicidal behavior: A Comparison between high- and lowincome countries.

Abstract

Abstrakt

Påvirkningen av sosiale medier på selvmordsatferd: En sammenligning mellom høy- og lavinntektsland.

Bakgrunn: Globalt foregår over 700 000 dødsfall ved selvmord og mange flere selvmordsforsøk. Med fremveksten av den omfattende bruken av sosiale plattformer kommer også en ny utfordring for psykisk helse. Det er indikasjoner på at både tradisjonelle og nye medier kan øke risikoen for selvmordsatferd. Samtidig kan media brukes som et forebyggende tiltak. Mellom høyinntektsland og lavinntektsland er det store forskjeller. Disse er: Kulturelle, inntektsnivå, tilgjengeligheten av helsetjenester, underliggende årsaker til selvmordsatferd og tilgang på sosiale medier. Derfor var målet med denne studien å undersøke hvilken innflytelse media har på selvmordsatferd og sammenligne forskjellene mellom høy- og lavinntektsland.

Metode: Et litteratursøk etterfulgt av en dokumentanalyse ble utført for å samle informasjon om media og selvmordsatferd. Artiklene som ble inkludert ble delt inn i to kategorier, høy inntektsland og lavinntektsland, og sammenlignet.

Resultat: Den innsamlede dataen viste en sammenheng mellom media og selvmordsatferd. Temaer som dukket opp var: Eksponering for sosiale medier (overdreven tid brukt på sosiale plattformer og visning av innhold som viser selvmordsinnhold kan være medvirkende faktorer til selvmordsatferd. I lavinntektsland med lav internett- og medietilgjengelighet kan denne effekten være manglende). Sosiale medier kan være nyttige eller skadelige (i noen tilfeller kan sosiale plattformer være et sted å motta støtte, informasjon og redusere stigma. På den andre siden er det å bli med i pro-suicidale samfunn, kopiere kjendisers skadelige oppførsel og bli oppmuntret av andre til å påføre selvskading assosiert med forverring i selvmordsatferd). Media som risikofaktor for selvmord (i tillegg til å se selvmordsinnhold har medier som ikke følger retningslinjer for selvmordsrapportering vist seg å ha en smitteeffekt). Selvmordstanker og kopieringsadferd (internettavhengighet og å bli et nettoffer har vist seg å øke selvmordstanker. Direktestrømming og videoer av selvmordsatferd, spesielt av innflytelsesrike personer, kan ha en kopieffekt). Stigma og mental helse (både i høy- og lavinntektsland, men særligt i lavinntektsland, er mental helse stigmatisert som kan føre til ytterligere fremmedgjøring og isolasjon av disse sårbare menneskene). Sosiale plattformer kan både ha en negativ og en positiv innvirkning på selvmordsatferd og tilbakemeldingene som mottas på disse plattformene kan ha en effekt på denne atferden. Sosiale plattformer kan imidlertid også være en arena for nettmobbing. Religion, sosiokulturelt miljø, suicidalitet og media påvirker oppfatningen av suicidale personer og om de søker hjelp eller ikke. COVID-19 hadde en effekt på økt isolasjon, angst og overdreven bruk av sosiale medier.

Konklusjon: Media ble funnet å ha både positiv og negativ innvirkning på selvmordsatferd. De positive aspektene inkluderte å gi undervisningsmateriell om psykisk helse, gi og motta støtte på sosiale plattformer, gi en følelse av fellesskap og redusere stigmatisering av personer med selvmordsatferd. De negative aspektene inkluderte økt stigmatisering, kopieringsadferd, deltakelse i pro-suicidale grupper, nettmobbing, begrenset tilgang til psykisk helsehjelp, internettavhengighet og fordømmelse av selvmordsatferd på grunn av religiøs tro. Stikkord: Selvmordsatferd, høy- og lavinntektsland, media, stigma, psykisk helse

Abstract

The influence of social media on suicidal behavior: A Comparison between high- and lowincome countries.

Background: Globally, more than 700 000 deaths occur by suicide and many more attempt suicide. With the rise of the extensive use of social platforms also comes a new challenge to mental health. There are indications that both traditional and new media can increase the risk of suicidal behavior. At the same time, media can be used as a preventive measure. Between high-income and low-income countries there are big cultural, income-level, health care accessibility, underlying reasons for suicidal behavior, media and its availability and other differences. Therefore, the aim of this study was to examine the influence media has on suicidal behavior and compare the differences between HICs and LMICs.

Methodology: A literature search followed by a document analysis was conducted to gather information about media and suicidal behavior. The articles included were divided into two categories, HICs and LMICs, and compared.

Results: The data gathered showed an association between media and suicidal behavior. Themes that appeared were: Social media exposure (excessive time spent on social platforms and viewing content displaying suicidal content can be contributing factors to suicidal behavior. In LMICs with low internet and media accessibility this effect may be lacking). Social media helpful or harmful (in some cases social platforms can be a place to receive support, information and lower stigma. On the other hand, joining pro-suicidal communities, copying celebrities’ detrimental behavior and being encouraged by others to inflict self-harm can exacerbate suicidal behavior). Media as a risk factor for suicide (besides viewing suicide content, media not following suicide reporting guidelines has shown to have a contagious effect). Suicide ideation and copycat behavior (internet addiction and cybervictimization has been found to increase suicide ideation. Live-streams and videos of suicidal behavior, especially by influential figures can have a copycat effect). Stigma and mental health (both in HICs and LMICs, but especially in LMICs, mental health is stigmatized which can lead to further alienation and isolation of these vulnerable people). Social platforms can both have a negative and a positive impact on suicidal behavior and the feedback received on these platforms can have an effect on this behavior. However, social platforms can also be an arena for cyberbullying. Religion, socio-cultural environment, suicidality and media affect the perception of suicidal people and weather they seek help or not. COVID-19 had an effect on increased isolation, anxiety and excessive social media use.

Conclusion: Media was found to have both a positive and a negative influence on suicidal behavior. The positive aspects included providing educational material about mental health, providing and receiving support on social platforms, providing a sense of community and reducing stigmatization of people with suicidal behavior. The negative aspects included increased stigmatization, contagion and copycat behavior, participation in pro-suicidal groups, cyberbullying, limited access to mental healthcare, internet addiction and condemnation of suicidal behavior due to religious beliefs.

Key word: Suicidal behavior, HICs and LMICs, media, stigma, mental health