Hvordan oppfatter brukere innenfor rusomsorgen gruppebehandling som metode?

Abstract

Tema for studien er hvordan brukere oppfatter gruppebehandling som metode innenfor rusomsorgen. Hensikten med denne studien er, ved å fremme brukerstemmer, å kunne bidra til en dypere forståelse av rusavhengiges perspektiver på gruppebehandling. Noe som også kan bidra til å videreutvikle gruppeterapi som metode i rusomsorgen. Den vitenskapelige tilnærmingen som ble benyttet var kvalitativ metode i form av semistrukturert intervju. Ettersom hensikten er å beskrive og forstå hvordan rusavhengige oppfatter gruppebehandling, har jeg valgt en forstående tilnærming til forskningsprosessen og valgt en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. Utvalget i undersøkelsen består av seks mennesker med rusmiddelproblemer som deltar eller har deltatt i gruppebehandling. Videre ble datamaterialet analysert med bakgrunn i systematisk tekstkondensering. Det teoretiske rammeverket for studien tar for seg teorier og forskning på gruppeterapi som metode, perspektiver på gruppeledelse og brukermedvirkning i forskning. Disse har blitt benyttet som hovedteorier i drøftingen av funnene. Funnene i studien viser at deltakernes oppfatning av gruppeterapi er hovedsakelig positivt. Informantene opplever at det å dele erfaringer med andre i samme situasjon som en selv, er positivt for egen læring og motivasjon. Det bidrar til følelsen av fellesskap og tilhørighet, og å ikke føle seg alene om problemene sine. Funnene viste også at det var enkelte faktorer som spilte inn i deltakernes opplevelse av utbytte av behandlingen. Betydningen av gruppelederens måte å utforme gruppen på, sammen med alder og erfaring hos vedkommende, var et sentralt funn. Deltakernes oppfatning var at gruppeledere som var godt voksen med mer livserfaring og kompetanse, var mer hensiktsmessig for den behandlingen de fikk. Til slutt, ønsket jeg å fremme brukerstemmer ved å dele hovedfunn fra deltakernes oppfatninger og ønsker om endring og nye tiltak. På denne måten ønsker jeg å gi brukerne en stemme i utformingen av tiltak de selv benytter seg av.

The theme of the study is how users perceive group treatment as a method within substance abuse care. The purpose of this study is, by promoting voices of the users, to be able to contribute to a deeper understanding of drug addicts' perspectives on group treatment, which may contribute to further developing group therapy as a method in substance abuse care. The scientific approach that was used, was a qualitative method in the form of a semi-structured interview. Since the purpose is to describe and understand how drug addicts perceive group treatment, I have chosen an understanding approach to the research process and chosen a phenomenological-hermeneutic approach. The selection in the survey consists of six people with substance abuse problems, who participate or have participated in group treatment. Furthermore, the material was analyzed on the basis of systematic text condensation. The theoretical framework for the study addresses theories and research on group therapy as a method, perspectives on group leadership and user participation in research. These have been used as the main theories in the discussion of the results. The results of the study show that the participants' perception of group therapy is mainly positive. The informants experience that sharing experiences with others in the same situation as oneself is positive for one's own learning and motivation. It contributes to the feeling of fellowship and belonging, and not feeling alone about their problems. The results also showed that there were some factors that played a role in the participants experienced benefit of the treatment. The importance of the group leader's way of shaping the group, together with the age and experience of this person, was a main result. The participants' opinion was that group leaders who were older with more life experience and competence were more beneficial for their own treatment. Finally, I wanted to promote the users voices by sharing the main results from participants' perceptions and desires for change and new initiatives. By doing this, I wanted to give users a voice in the design of measures they use themselves.