Attentatet på Julius Caesar - Kommentar til Plutarks verk om attentatet på Julius Caesar

Abstract

For å konkludere resultatene i denne oppgaven kan vi si at Plutark beskriver attentatet på Caesar som en uunngåelig hendelse. Caesar bragte til liv muligheten for et attentat mot seg ved å konstant utfordre og terge de ande senatorene mens han forsøkte å forsterke sin rolle i den romerske politikken, for å oppnå sitt mål som leder av Roma. Han har forsøkt å være objektiv i sin fortelling om Caesar, og forteller både positive og negative sider om konsulen. Men han trekker også inn en rekke religiøse synspunkter for å forklare hvorfor noe skjer. Blant annet liker han å bruke, eller peke på, symbolikk ved hendelser som har hendt. For eksempel da Cassius begår selvmord med samme dolk som han angrep Caesar med, eller at Caesar ligger døende på sokkelen til statuen av Pompeius, hans tidligere fiende. I årene før attentatet var det borgerkrig i Roma, som man kan si er hovedårsaken bak konspirasjonen til attentatet. Caesar bygget opp så kraftig makt og så mange fiender at det til slutt ble umulig for ham å tilfredsstille de misfornøyde senatorene. Stemningen var amper, og da Caesar skulle krones, rant begeret over. Det er også brukt politiske, samfunnsfaglige og religiøse forklaringer på hvorfor attentatet finner sted. Fordi Caesars makt vokste enormt, følte senatorene at deres makt, og republikkens ære, var i fare og de bestemte seg derfor for å kvitte seg med ham. Dessuten fantes det også mye sjalusi blant senatorene fordi Caesar var så vellykket, innflytelsesrik og mektig, noe Plutark påpeker da misnøyen fortsatte etter at Caesar hadde forsøkt å fikse kalenderen. Til slutt peker han kraftig på at skjebnen var bestemt på forhånd og at Caesars ende kom til å skje uansett. Plutark har valgt å skrive om Caesar fordi han var en bemerkelsesverdig person i Romas historie, og han var en av flere som Plutark valgte å skrive om i verket sitt, Vitae parallelae. Hvorvidt det som er blitt skrevet har blitt påvirket utenfra er vanskelig å si. Han levde ikke samtidig som Caesar som betyr at alt han skriver er blitt fortalt av andre tidligere. Han skriver i teksten sin ved de tilfellene hvor det finnes flere kilder for en informasjon. Alt i alt har han forsøkt å være så objektiv som mulig i hans forklaring rundt attentatet på Caesar. Hendelsen var en konsekvens av både Caesars valg og mål, men også fordi senatorene begynte å mislike hvor mye makt én mann var i stand til å skaffe seg. Slik har Plutark forklart hvorfor Caesar ble myrdet i år 44 fvt.

To conclude the results found in this essay, we can say that Plutarch describes the assassination of Caesar as an unavoidable incident. Caesar made the possibility of an assassination on himself by constantly challenging and annoy his fellow senators whilst he tried to strengthen his role in the Roman republic, to achieve his goal as a leader of Rome. He has tried to be objective in his tale of Caesars life, and presents both positive and negative sides of the consul. But he also adds a number of religious views to explain why something is happening. Amongst other things, he likes to use, or point out, symbolism in events that has happened. For example, when Cassius commits suicide with the very same dagger he used when attacking Caesar, or when Caesar lay dying on the pedestal of the statue of Pompey, his former enemy. In the years before the assassination there was a civil war in rome, which one could say is the main reason behind the conspiracy to the assassination. Caesar had built up a lot of force and gained so many enemies that eventually it became impossible for him to satisfy the dissatisfied senators. The mood was dire, and the coming coronation of Caesar was the last straw. We can find political, social and religious explanations as to why the attack took place. Because Caesar's power grew enourmously, the senators felt that their power, and the honour of the republic, was in great jeopardy and therefore they decided to get rid of him. Furthermore, there was also a lot of jealousy among the senators because Caesar was so successfull, influential and powerful, which is something Plutarch points out when the dissatisfaction continued even after Caesar had tried to fix the calendar. Finally, he makes a strong point that the fate was predetermined and that Carsar's end was happening either way. Plutarch has chosen to write about Caesar because he was a remarkable person in the history of Rome, and he was one of several that Plutarch chose to write about in his work, Vitae parallelae. Whether he was influenced from the outside when writing this is difficult to say. He did not live at the same time as Caesar which means that everything he writes has been told by others previously. In some cases he acknowledges this and writes that this was told by several sources of information. All in all, he has made an effort to be as objective as possible in his explanation of the assassination of Caesar. The incident was a consequence of both Caesar's choice and goals, but also because the senators began to dislike how much power just one man could obtain. This is how Plutarch has explained why Caesar was murdered in the year 44 BC.