Immigration and the Norwegian Labour Movement

Abstract

Gjennom en kvalitativ tilnærming undersøker avhandlingen sammenhengen mellom immigrasjon og organisasjonsgrad i norsk kontekst. Mer spesifikt analyseres oppfattede årsaker og effekter av en lavere organisasjonsgrad blant innvandrere enn blant resten av den norske arbeidsstyrken, samt hvordan denne tendensen gjenspeiles i sektorer med lav organisasjonsgrad. Empirien er samlet gjennom ti semistrukturerte intervju, av arbeidere, tillitsvalgte, og arbeidsgivere fra bygg- og anleggssektoren, fiskerisektoren, og hotell- og restaurantsektoren. Resultatene foreslår at språkbarrierer utgjør en sentral årsak for en lavere organisasjonsgrad blant innvandrere. Språkbarrierene hindrer at informasjonen når ut til innvandrer-arbeidere, preget av store variasjoner i inntrykk og erfaringer med fagbevegelsene i sine hjemland. Tilleggsvis svekkes insentivene til å organiseres av tilsynelatende små forskjeller mellom fagforeningsmedlemmer og ikke-medlemmer. Når det gjelder sektorene reflekteres en lavere organisasjonsgrad blant immigranter spesielt gjennom en økning i innleid arbeidskraft, samt deltids-, sesongbaserte- og midlertidige stillinger. Likevel er forskjellene store både mellom og innad i sektorene. De oppfattede effektene varierte blant de ulike gruppene informanter. Arbeiderne som ble intervjuet så ingen effekter av en lavere organisasjonsgrad blant immigranter, i stor grad grunnet de små forskjellene mellom fagforeningsmedlemmer og ikke-medlemmer. Samtidig anerkjennes positive effekter av å organisere seg for arbeidere i spesielt utsatte situasjoner, for eksempel immigranter som nylig har ankommet det norske arbeidslivet. På den andre siden ser et utvalg av informantene ulikheter mellom organiserte bedrifter, og det økende antallet ikke-organiserte bedrifter som en effekt. Mens førstnevnte ofte oppfattes som stabile, større bedrifter kjennetegnet ved fulltidsstillinger, kjennetegnes gjerne sistnevnte som mindre bedrifter med mer usikre forhold, gjerne preget av innleid arbeidskraft, eller deltid-, midlertidige, og sesongbaserte stillinger. De fleste av arbeiderne i studien er fagforeningsmedlemmer. Av den grunn foreslås det at fremtidig forskning vil kunne dra fordeler av å også samle inn inntrykk og forståelse blant en større andel arbeidere som ikke er fagorganiserte.

Through a qualitative approach, this thesis addresses the link between immigration and union density in the Norwegian context. More specifically, it analyses perceived causes and effects of a lower union density among immigrants than among the rest of the Norwegian workforce – and how this tendency is reflected in industries with low union densities. The empirical data was collected through 10 semi structured interviews of immigrant workers, union representatives, and employers from the building and construction industry, the fishing industry, and the hotel and catering industry. The findings suggest that linguistic barriers make a central cause for a lower union density among immigrants. Bad communication hinders information from reaching immigrant workers with broad varieties of impressions of the trade union movements in their origin countries. Additionally, seemingly small differences between trade union members and non-members weaken the incentives to organise. For the industries, a lower union density among immigrants is especially reflected through an increase in contract labour, as well as part-time, seasonal, and temporary positions. However, there are large varieties between and within the industries. The perceived effects differ between the groups of informants. The workers recognise no effects of a lower union density among immigrants, largely because of the small differences between trade union members and non-members. Positive effects of organising are however recognised for workers in particularly vulnerable situations, for instance as newly arrived immigrants. A selection of the other informants, however, perceive the differences between organised enterprises, and the growing number of non-organised enterprises as an effect. While the former is often perceived as stable, larger enterprises characterised by full-time work, the latter often recognised as smaller and more precarious enterprises, characterised by contract labour, or part-time, temporary, or seasonal positions. Most of the informants in the study are trade union members. Therefore, the thesis suggests that further research could benefit from collecting perceptions of a larger share of non-organised workers.