Kunnskap om menneskelig faktor og snøskredulykker - en analyse av kurslederes kunnskapsforståelse

Abstract

Denne oppgaven handler om kursholderes forståelse av menneskelig faktor og snøskredulykker i Norge. Studien ser på hvilken kunnskap kursholderne besitter og benytter. I forståelsen benyttes taus kunnskap, intuisjon og beslutningstaking som teoretiske perspektiv. Oppgaven deles inn i kursholdernes forståelse av snøskredulykker og kursholdernes forståelse av kurs. Videre benyttes teori og analyse for å se hvordan kunnskapen implementeres i kursene.

Flakskred er den skredtypen som fører til flest alvorlige ulykker og dødsfall (Müller et al., 2015). Forståelsen av snøskred deles som oftest inn i forståelsen av terrenget, snødekket, været og menneskelig faktor (Tremper, 2018). I Norge har det årlig omkommet omtrent fire personer i snøskred. Bakgrunnen til de som omkommer er svært varierende både i alder og kompetanse (Horgen, 2021). Flesteparten av de som forulykker har utløst skredet selv, eller som en del av en gruppe (Grímsdóttir & McClung, 2006; Horgen, 2021; Johnson et al., 2020). Dette gjør at snøskredkurs tar opp temaer både innenfor naturvitenskapelige domene, men også menneskelige faktorer.

Innenfor begrepet menneskelig faktor kan man inkludere beslutningstaking og intuisjon (Landrø, 2021). Intuisjon handler om automatiserte prosesser, mens taus kunnskap i større grad er lettere å påvirke (Kahneman, 2013; Nonaka & von Krogh, 2009). Beslutningstaking kan dermed baseres både på de fullt automatiserte prosessene, og mer analytiske prosesser (Stewart-Patterson, 2014).

Oppgaven er et kvalitativt forskningsprosjekt som baserer seg på intervjuer fra sju kursholdere. Informantene har alle sertifiseringer til grunn for å holde skredkurs. Noen i Norge og andre både i Norge og utlandet. Studien er empirinær og legger i stor grad vekt på kursholdernes uttalelser.

Studiens resultater viser at kursholderne har en ulik forståelse av kunnskap. Alle kursholderne vektlegger i stor grad kunnskap knyttet til naturvitenskapen. Den naturvitenskapelige tilnærmingen setter søkelys på terrengforståelse, snødekke og hvordan været påvirker snøen. Mest sentralt er terrengforståelsen og evne til å måle og forstå bratthet. Noen kursholdere har en bredere forståelse for kunnskap som inkluderer taus kunnskap og intuisjon. Taus kunnskap og intuisjon er plassert innenfor rammen av menneskelig faktor. Fokus på menneskelig faktor som taus kunnskap og intuisjon erstatter ikke naturvitenskapelig tilnærming. Analysen viser videre at et skille mellom taus kunnskap og intuisjon kan være fordelaktig for kursholdere. Informantene benytter seg i stor grad av erfaringer for å vedlikeholde og utvide sin egen kunnskap. De vektlegger også dette som viktig for sine kursdeltakere. Det tyder på at de mest erfarne kursholderne benytter seg i mindre grad av skriftliggjort kunnskap, med unntak av de som har en bred kunnskapsforståelse.

Erfaring fra egne turer og kurs gir kursholderne trygghet i rollen og påvirker i hvilken grad de tar egne avgjørelser rundt innhold i kursene. Det fremstår som viktig å tilrettelegge kursene slik at innholdet skal gi mening til den enkelte kursdeltaker. En slik tilnærming møtes på ulikt vis. Noen kursholdere ønsker at deltakerne skal få utforske og erfare selvstendig, mens andre kursholdere ønsker å være en sentral faktor i utforskningen. Utforskning og åpenhet for ny kunnskap er derfor sentralt for både kursholderne og deltakerne.

Nøkkelord: Kunnskapsforståelse, taus kunnskap, intuisjon, beslutningstaking, snøskredulykker, snøskredkurs

This thesis is about course leaders understanding of the human factor and avalanche accidents in Norway. The study focuses on which knowledge the course leaders possess and use. Tacit knowledge, intuition and decision making is used as theoretical perspectives in order to understand the course leaders. The thesis is divided into course leaders understanding of avalanche accidents and their understanding of courses. Theory and analysis are used to understand how the knowledge is implemented into courses.

Slab avalanches lead to the most severe accidents and fatalities (Müller et al., 2015). Avalanche understanding is often divided into the understanding of terrain, snowpack, weather and human factor (Tremper, 2018). Looking at Norway there are approximately four fatalities each year in avalanches. The background of the casualties is very dispersed in both age and competence (Horgen, 2021). Most avalanches are triggered by the casualties themself or by someone in their party (Grímsdóttir & McClung, 2006; Horgen, 2021; Johnson et al., 2020). This makes it necessary to address themes in the natural science domain and human factors.

Decision making and intuition can be included into the human factor (Landrø, 2021). Intuition is automated processes and tacit knowledge is easier to affect with analytic thinking (Kahneman, 2013; Nonaka & von Krogh, 2009). Decision making can therefore be based on both fully automatic processes and more analytical processes (Stewart-Patterson, 2014).

This study is a qualitative research project based on interviews from seven course leaders. The informants are certified to give avalanche courses. Some in Norway and some internationally. The study is empiric and focus on the course leaders’ statements.

Results show that course leaders have different understanding of knowledge. All course leaders emphasize knowledge within the natural science domain. The natural science approach focuses on the understanding of terrain, snowpack and how the weather affect the snow. Most important is the understanding of the terrain and the ability to measure and understand steepness. Some course leaders have a broader understanding of knowledge that include tacit knowledge and intuition. Tacit knowledge and intuition are placed within the frame of human factor. Focus on human factor as tacit knowledge and intuition does not substitute a natural scientific understanding. The analysis shows that a distinction between tacit knowledge and intuition can be advantageous to course leaders. The informants mainly use experience to maintain and expand their knowledge. They also emphasize this as important for their participants. There are indications that the most experienced course leaders use written knowledge to a lesser extent. Exception of this is for those with a broad knowledge understanding.

Experience from trips and courses give the course leaders confidence and affect the decisions they make regarding course content. It is important to adjust the courses so that the content make sense to each participant. This approach is met differently by the course leaders. Some course leaders emphasize that the participants should explore and experience themself. While others want to be an important part of the participants exploration. Exploration and openness for new knowledge is therefore important both for participants and course leaders.

Key words: Knowledge understanding, tacit knowledge, intuition, decision making, avalanche accidents, avalanche courses