Star Wars, Et nytt håp om symfoni

Abstract

Denne teksten tar for seg hvordan Star Wars gjeninnførte kjennetegn og særtrekk fra den klassiske Hollywood stilen og gjorde det populært igjen etter en tid hvor filmmusikk favoriserte samtidens populær-musikk. Filmens historie starter etter at Lumière brødrene hadde sin første visning av den moderne filmen på slutten av 1800-tallet. Musikken som akkompagnerte de tidlige filmene var spilt på siden av på grunn av at teknologien ikke var avansert nok til å integrere lyd og bilde slik som det blir gjort i dag. I starten var diegetisk musikk favorisert, men etter King Kong’s (1933) bruk av ikke-diegetisk musikk tok dette over som den dominerende musikk-formen på 30- og 40-tallet. På 50-, 60- og 70-tallet derimot ble filmmusikken dominert av samtidens populær-musikk og musikk som ikke fokuserte på det narrativet, men heller fokuserte på tema og stil. John Williams gjeninnførte den klassiske Hollywood stilen ved å sette fokus på ledemotiv og å bruke symfonisk-orkester til å spille «bakgrunns-musikk» som skulle fremheve det narrative gjennom store deler av filmen. Hans effekt på filmmusikk var svært stor med tanke på at han gjeninnførte særtrekk fra klassisk Hollywood, men ikke stor nok til å gjøre stilen til den dominerende musikk-formen som den en gang var. Filmmusikken kom til å bli en hybrid-sjanger av forskjellige typer musikk som for eksempel symfonisk, jazz, elektrisk, rock og pop fra slutten av 70-tallet til den dag i dag.

In this text I will talk about how Star Wars reinstated characteristics and features from the classical Hollywood style and made it popular again after a time where film music favorized the contemporary popular-music. The history of film starts after the Lumière brothers had their first display of the modern film in the late 1800s. The music that accompanied the early films were played on stage beside the screen because the technology wasn’t advanced enough to integrate sound and picture as we can do today. Diegetic music was favorized in the beginning, but non diegetic music became dominant after King Kong’s (1933) usage of said musical form in the 30s and 40s. In the 50s, 60s and 70s however, film music became dominated by the contemporary popular music and music which didn’t focus on the narrative but rather on theme and style. John Williams reinstated the classical Hollywood style by setting the focus on leitmotif and play “background music” using symphony orchestras which would emphasize the narrative through big parts of the film. His effect on film music was very big considering he reinstated features from classical Hollywood style, but not big enough to make it the dominant means of musical-form as it once was. From now on film music became a hybrid-genre containing different types of music like symphonic, jazz, electric, rock and pop.