Fosterbarn med tilknytningsforstyrrelser og tilknytningsvansker - Utfordringer og oppfølging i fosterhjemmet

Abstract

Barnevernsreformen trådte i kraft 1. januar 2022, og medfører blant annet at den kommunale barneverntjenesten skal ivareta oppfølging av fosterhjem (Prop. 73 L (2016-2017)). Tema for litteraturstudien er fosterbarn med tilknytningsforstyrrelser og tiknytningsvansker, og tar sikte på å belyse hvorfor det kan oppstå utfordringer når de plasseres i fosterhjem. I tillegg rettes det oppmerksomhet til hvordan disse fosterhjemmene kan følges opp. Teoretisk utgangspunkt for oppgaven er tilknytningsteori, hvor Ainsworths (2015) klassiske studie «Fremmedsituasjonen» trekkes fram for å forstå fosterbarnas relasjonelle arr som følge av omsorgssituasjonen. Barnevernsreformens påvirkning på fosterbarnas oppfølging blir også trukket fram, gjennom utfordringer og mulighet ved endringene. Funn fra litteraturstudien peker på at oppfølging er særs viktig når det kommer til barn med spesielle behov. Funn fra oppgaven viser at fosterbarn med tilknytningsforstyrrelser og tilknytningsvansker kan ha atferd som kan være vanskelig å forstå og møte, uten å ha kjennskap til problematikken. Det er også tydelig tegn på at tilknytningsforstyrrelser og tilknytningsvansker kan prege fosterbarnets liv, og de senere relasjonene de inngår i. Gjennom den vitenskapelige publikasjonen som er tatt i bruk i oppgaven, har det kommet fram at fosterforeldre opplever å ha utbytte av å ha tett oppfølging av eksterne veiledere fra bufetat (Paulsen & Ytreland, 2022). Andre poenger som kommer fram er viktigheten av tidlig oppfølging i fosterhjemmet, da dette kan hindre at fosterbarnet tas ut av fosterhjemmet. Studien konkluderer med fosterbarn med tilknytningsproblematikk er en sårbar gruppe, og at behovene deres fordrer større grad av oppfølging i fosterhjemmet. Det tyder på at det er den komplekse og motsigende atferden, i kombinasjon med mangel på oppfølging, som gjør at dette er fosterhjem hvor det oppstår uro.

The Child Welfare Reform came into effect on January 1st, 2022, and specifies among other things, that the municipal Child Welfare Service should handle the follow-up of foster homes. The subject of the literature study is foster children with attachment disorders and attachment difficulties, and aims to highlight why difficulties can occur when these children are placed into foster homes. Additionally, attention is drawn to how the foster homes can be followed up. The theoretic base for this thesis is attachment theory, where Ainsworths (2015) study, “The Strange Situation'' is highlighted to understand the relational scars on foster children caused by their care situation. The Child Welfare Reform’s impact on the follow-up measures of foster children is also highlighted, through challenges and opportunities from these changes. Findings from the literature study hints/shows that close follow-up measures are especially important regarding children with special needs. Findings from the thesis show that foster children with attachment disorders and attachment difficulties may have behaviours that are difficult to face and understand, without guidance. There are also clear signs that attachment disorders and attachment difficulties may affect the life of a foster child, and its relations later in life. From the scientific publication that has been used in the thesis, it appears that foster parents benefit from close follow-up by supervisors from bufetat (Paulsen & Ytreland, 2022). Another key point is the importance of close follow-up measures in the foster home, as this can prevent that the foster child is taken out of the foster home. The study concludes that foster children with attachment issues is a vulnerable group, and that their needs demands a larger level of follow-up measures in the foster home. This may suggest it is the complex and contradictory behavior, in combination with a lack of follow-up measures which makes these foster homes in which there is unrest.