"Med Troskab og Nidkjærhed til deres Fædrelands Forsvar" - En historisk undersøkelse av landvernet 1742-1764

Abstract

I 1742 ble et bakre oppbud til den norske hæren opprettet av datidens kommanderende general, Hans Jakob Arnold. Dette oppbudet skulle få navnet "landvernet", og besto av uttjente soldater fra de nasjonale dragon- og infanteriregimentene. Disse soldatene representerte i sin tid noen av norges best trente og mest erfarne soldater. Landvernet som organisasjon ble styrket i 1747, med opprettelsen av egne landvernskompanier med eget befal, og ved at landvernssoldatene ble pålagt årlig eksersis og mønstring. Som følge av de økonomiske innstrammingene på 1760-tallet skulle derimot ikke landvernet bestå, og organisasjonen ble avskaffet i 1764. Dette arbeidet undersøker landvernets utvikling fra 1742 til dens oppløsning i 1764.

In 1742, a reserve in the Norwegian army was established by the then commanding general, Hans Jakob Arnold. This reserve was to be called "landvernet", and consisted of discharged soldiers from the national dragoon and infantry regiments. In their time, these soldiers represented some of Norway's best trained and most experienced soldiers. "Landvernet" as an organization was strengthened in 1747, with the establishment of its own companies, with its own commanders, and by imposing annual exercises and mustering for the soldiers. As a result of economic austerity in the 1760s, "landvernet" was abolished as an organization in 1764. This thesis analyzes the most important developments of "landvernet" from 1742 to its abolishment in 1764.