Enslige kvinners mulighet til selvforsørgelse i Flakstad herred 1875-1920

Abstract

Hensikten med dette forskningsarbeidet var å undersøke de enslige kvinnene i Flakstad herred sine muligheter til å forsørge seg selv mellom 1875 og 1920. Perioden var preget av en demografisk skjevfordeling mellom kjønnene og et stort press på arbeidsmarkedet i Norge. Ettersom det var flere kvinner enn menn forble flere kvinner ugifte store deler av eller hele livet. Den demografiske skjevfordelingen var ikke til stede i Flakstad herred, da Lofotfisket var et trekkplaster for unge menn. Antallet enslige økte likevel også i området. I undersøkelsen av folketellingene kom det frem at majoriteten av de enslige arbeidet som tjenere eller i hjemmet gjennom perioden. Andelen i tjeneste gikk ned samtidig som andelen arbeid i hjemmet økte. I området var det få muligheter til andre former for lønnsarbeid enn tjenesteyrket. Andelen som arbeidet utenfor hjemmet var derfor lav, men økende gjennom perioden. I motsetning til andre mer industrialiserte deler av landet var det få muligheter for de enslige kvinnene i området å få seg lønnet arbeid. For de yngste og de eldste blant de enslige var det vanlig å bo hos familie dersom man var i nød. Dette var likevel ikke mulighet for alle og mange var fattigunderstøttede i perioden. Mulighetene til å forsørge seg selv var derfor for de enslige kvinnene i Flakstad svært få, men det var store variasjoner blant gruppen. For de enslige som hadde barn under 15 år var det spesielt vanskelig å forsørge seg selv I mange tilfeller måtte de sette bort barna fordi de ikke evnet å forsørge de selv. I motsatt ende av skalaen fantes det enker som levde svært godt etter deres ektemenns død. Dette fordi de overtok bedriften etter sin ektemann eller arvet hans eiendommer. Det var likevel for majoriteten av de enslige i Flakstad herred svært få muligheter til selvforsørgelse i perioden.

The purpose of this research was to examine the singlewomen in the Flakstad district’s possibilities to provide for themselves in 1875-1920. The time period was characterized by a demographic difference in gender and a significant pressure on the labour marked in Norway. As a consequence of there being more women than men, an increasing number of women remained unmarried. The demographic difference was not present in the Flakstad district. Despite this, the number of singlewomen grew in the area. In examination of the population census’, it was clear that the majority of the singlewomen worked as servants or with domestic labour. During the period, the percentage of singlewomen who worked as servants decreased while the percentage that worked with domestic labour increased. Contrary to other more industrial parts of Norway, there were few possibilities for the singlewomen in the area to find paid labour. The youngest and the eldest of the singlewomen often lived with their families if they were unable to provide for themselves. For those who did not have family who could provide for them, poor relief seems to have been the only option. For the singlewomen who had young children, the possibilities to provide for themselves were even lower. Even so, there were significant differences between the singlewomen. Some of the widows in the area were living good lives without economic worries. These women were few, but they were able to provide for themselves through inheritance or running their late husband’s business. However, these women were an exception, and for the majority of singlewomen in the area the possibilities to provide for themselves were few.