| dc.description.abstract | Hamlin og Wynn hevder at spedbarn har en preferanse for prososiale framfor antisosiale individer, og benytter seg av en ”morality play”-prosedyre for å undersøke denne tendensen. Deres funn og prosedyre har bidratt stort til forskning på spedbarns moral, men har vist seg vanskelig å replikere. Oppgaven forsøker å gi et kritisk blikk på funnene og ”morality play” som metode ved å undersøke studienes validitet og reliabilitet. På bakgrunn av dette ønsker oppgaven å besvare to spørsmål: ”Hvilke faktorer kan spille inn på de mislykkede replikasjonsforsøkene av Hamlin og Wynn sine funn? Og gitt at Hamlin og Wynn sine funn er robuste; kan spedbarns sosiale evalueringer tas til inntekt for en medfødt moralsk sans?”. Metodologiske ulikheter, evidens for lab-effekt, bias i rapportering av signifikante resultater, i tillegg til mangelen på representative utvalg og problemer rundt generaliserbarhet blir diskutert som mulige faktorer til hvordan funnene har vist seg vanskelige å reprodusere. Oppgaven argumenterer videre for at spedbarns sosiale evalueringer kan reflektere et medfødt behov for gruppetilhørighet og overlevelse som gjør at spedbarna har en preferanse for den prososiale aktøren. Oppgaven konkluderer med at det er et behov for flere replikasjonsstudier i ulike laboratorier og kulturer, samt at forskere bør samarbeide om å forlenge og forbedre ”morality play” for å optimalisere forskning på spedbarns moral. | |
