Relasjonen mellom mennesker og dyr i bergkunst fra steinalder og bronsealder: En komparativ analyse av hjortedyrenes og hestenes roller

Abstract

Denne oppgaven er et forsøk på å utforske hvordan dyr-menneske relasjonen kan ha sett ut i steinalder og bronsealder med utgangspunkt i bergkunst. Fokuset ligger på Midt-Norge, et område hvor både nordlig og sørlig tradisjon har en lang historie. Gjennom seks bergkunstlokaliteter (Holtås, Hammer, Evenhus, Bardal, Leirfall og Fordal) blir det sett på hvordan hjortedyr og hester fremstilles og hvilke motivkombinasjoner de opptrer i. Perspektiver fra «sensory archaeology» blir benyttet i en kontekstuell analyse for å belyse ikke-menneskelige faktorer som kan ha påvirket opplevelsen av bergkunsten. I den komparative analysen ligger fokuset på motiver og motivkombinasjoner.

Til sammen danner de to analysene grunnlaget for en diskusjon rundt hvilke roller hjortedyrene og hestene kan ha hatt. Det kommer frem flere mulige roller, og en fellesnevner for de to dyrene ligger i det rituelle. Siden domestisering gir mulighet for mer kontakt mellom mennesker og hester ser relasjonen mellom dem ut til å ha vært mer gjensidig enn den mellom mennesker og hjortedyr. Overgangen mellom nordlig og sørlig tradisjon blir også sett på og fremstår som gradvis. Sammen med resten av materialet gir det et inntrykk av gradvise endringer i samfunnet som fører til endrede roller for dyrene. Noen roller overføres og tilpasses nye verdier og tradisjoner, mens andre forsvinner og blir erstattet av nye.

Inntrykket av dyr-menneske relasjonen i steinalder og bronsealder fremstår som preget av endringer. Introduksjonen av nye dyrearter fører til endringer i tidligere relasjoner. Likevel har ikke dyrene som var viktige i steinalderen forsvunnet fra norsk natur, men på grunn av rolleendringer er de ikke lenger representert i bergkunsten.

This thesis attempts to explore what the human-animal relationship may have looked like in the Stone Age and the Bronze Age with basis of rock art. The focus is on Central Norway, an area where both the Northern and Southern tradition have a long history. Through six rock art sites (Holtås, Hammer, Evenhus, Bardal, Leirfall and Fordal) it is looked at how deer and horses are depicted and what motif combinations they appear in. Perspectives from sensory archaeology are used in a contextual analysis to illuminate non-human factors that may have affected the experience of the rock art. In the comparative analysis the focus is on motifs and motif combinations.

Together the two analyses form the basis of a discussion around what roles deer and horses may have had. Several possible roles emerge, and a common denominator is in the ritual. Since domestication allows for more contact between humans and horses, the relationship between them seems to be more mutual than the one between humans and deer. The transition between the Northern and Southern tradition is also looked at and appears to be gradual. Together with the rest of the material this gives an impression of gradual changes in the society that leads to changing roles for the animals. Some roles are transferred and adapted to new values and traditions, while others disappear and are replaced by new ones.

The impression of the human-animal relationship in the Stone Age and the Bronze Age appears to be characterized by change. The introduction of new animal species leads to changes in earlier relationships. Nevertheless, the animals that were important in the Stone Age has not disappeared from the Norwegian nature, but because of role changes they are not represented in the Rock Art anymore.